Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder

Lengre vekstsesong og høyere temperaturer om høsten gir spørsmål om de anbefalte høstetidspunktene for eng fortsatt er gyldige og om ettervekst etter hovedslåtter bør høstes eller kan få stå. Vi har undersøkt effekt av tidspunkt for høsting og antall slåtter på mengde og kvalitet av etterveksten, og...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Jørgensen, Marit, Bakken, Anne Kjersti, Lunnan, Tor, Østrem, Liv
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: NIBIO 2018
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2490264
id ftnibiocom:oai:brage.bibsys.no:11250/2490264
record_format openpolar
spelling ftnibiocom:oai:brage.bibsys.no:11250/2490264 2023-05-15T16:13:43+02:00 Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder Jørgensen, Marit Bakken, Anne Kjersti Lunnan, Tor Østrem, Liv Norge, Troms, Tromsø, Holt 2018-03-13T10:41:10Z http://hdl.handle.net/11250/2490264 nob nob NIBIO NIBIO Rapport NIBIO RAPPORT;4(34) 2018 NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi: 620008 27 4 34 Timotei Timothy Raigras Rye grass VDP::Planteforedling hagebruk plantevern plantepatologi: 911 VDP::Plant breeding horticulture plant protection plant pathology: 911 Research report 2018 ftnibiocom 2018-08-13T13:10:27Z Lengre vekstsesong og høyere temperaturer om høsten gir spørsmål om de anbefalte høstetidspunktene for eng fortsatt er gyldige og om ettervekst etter hovedslåtter bør høstes eller kan få stå. Vi har undersøkt effekt av tidspunkt for høsting og antall slåtter på mengde og kvalitet av etterveksten, og konsekvenser for overvintring og avling neste år av å enten la etterveksten stå, eller høste den med jevne mellomrom utover høsten mot vekstavslutning. I forsøk i eng dominert av timotei (Phleum pratense L.) på Holt (Tromsø), Løken (Øystre Slidre), samt flere steder i Troms og Finnmark har vi undersøkt ettervekst etter tidlig og sein 2. slått. På Kvithamar (Stjørdal) og Fureneset (Fjaler) har vi målt gjenvekst etter to eller tre slåtter i timoteidominert eng, samt gjenvekst etter 3. slått i flerårig raigras (Lolium perenne L.). Etterveksten er generelt lav sjøl om høsttemperaturene er blitt høyere. Dette skyldes antakelig svært lav lysinnstråling i høstmånedene, noe som forsterkes dess lengre nord en kommer. Fôrkvaliteten er god. Det hadde ingen negative konsekvenser å la etterveksten stå. Høsting av ettervekst bidro til mindre timotei det påfølgende året, spesielt i nord. I raigras hadde høsting av ettervekst negativ effekt både på avling i 1. slått og total avling det påfølgende året. publishedVersion Report Finnmark Tromsø Finnmark Troms Norwegian Institute of Bioeconomy Research: NIBIO Brage Fureneset ENVELOPE(6.428,6.428,62.572,62.572) Løken ENVELOPE(7.764,7.764,62.517,62.517) Troms og Finnmark ENVELOPE(23.712,23.712,69.724,69.724) Tromsø
institution Open Polar
collection Norwegian Institute of Bioeconomy Research: NIBIO Brage
op_collection_id ftnibiocom
language Norwegian Bokmål
topic Timotei
Timothy
Raigras
Rye grass
VDP::Planteforedling
hagebruk
plantevern
plantepatologi: 911
VDP::Plant breeding
horticulture
plant protection
plant pathology: 911
spellingShingle Timotei
Timothy
Raigras
Rye grass
VDP::Planteforedling
hagebruk
plantevern
plantepatologi: 911
VDP::Plant breeding
horticulture
plant protection
plant pathology: 911
Jørgensen, Marit
Bakken, Anne Kjersti
Lunnan, Tor
Østrem, Liv
Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
topic_facet Timotei
Timothy
Raigras
Rye grass
VDP::Planteforedling
hagebruk
plantevern
plantepatologi: 911
VDP::Plant breeding
horticulture
plant protection
plant pathology: 911
description Lengre vekstsesong og høyere temperaturer om høsten gir spørsmål om de anbefalte høstetidspunktene for eng fortsatt er gyldige og om ettervekst etter hovedslåtter bør høstes eller kan få stå. Vi har undersøkt effekt av tidspunkt for høsting og antall slåtter på mengde og kvalitet av etterveksten, og konsekvenser for overvintring og avling neste år av å enten la etterveksten stå, eller høste den med jevne mellomrom utover høsten mot vekstavslutning. I forsøk i eng dominert av timotei (Phleum pratense L.) på Holt (Tromsø), Løken (Øystre Slidre), samt flere steder i Troms og Finnmark har vi undersøkt ettervekst etter tidlig og sein 2. slått. På Kvithamar (Stjørdal) og Fureneset (Fjaler) har vi målt gjenvekst etter to eller tre slåtter i timoteidominert eng, samt gjenvekst etter 3. slått i flerårig raigras (Lolium perenne L.). Etterveksten er generelt lav sjøl om høsttemperaturene er blitt høyere. Dette skyldes antakelig svært lav lysinnstråling i høstmånedene, noe som forsterkes dess lengre nord en kommer. Fôrkvaliteten er god. Det hadde ingen negative konsekvenser å la etterveksten stå. Høsting av ettervekst bidro til mindre timotei det påfølgende året, spesielt i nord. I raigras hadde høsting av ettervekst negativ effekt både på avling i 1. slått og total avling det påfølgende året. publishedVersion
format Report
author Jørgensen, Marit
Bakken, Anne Kjersti
Lunnan, Tor
Østrem, Liv
author_facet Jørgensen, Marit
Bakken, Anne Kjersti
Lunnan, Tor
Østrem, Liv
author_sort Jørgensen, Marit
title Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
title_short Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
title_full Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
title_fullStr Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
title_full_unstemmed Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
title_sort forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
publisher NIBIO
publishDate 2018
url http://hdl.handle.net/11250/2490264
op_coverage Norge, Troms, Tromsø, Holt
long_lat ENVELOPE(6.428,6.428,62.572,62.572)
ENVELOPE(7.764,7.764,62.517,62.517)
ENVELOPE(23.712,23.712,69.724,69.724)
geographic Fureneset
Løken
Troms og Finnmark
Tromsø
geographic_facet Fureneset
Løken
Troms og Finnmark
Tromsø
genre Finnmark
Tromsø
Finnmark
Troms
genre_facet Finnmark
Tromsø
Finnmark
Troms
op_source 27
4
34
op_relation NIBIO Rapport
NIBIO RAPPORT;4(34) 2018
NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi: 620008
_version_ 1765999538432114688