Vegetasjon og beite på Stonglandet og i området Skatvikfjellet-Sollia. Rapport fra vegetasjonskartlegging i Tranøy kommune

• Main Authors: Bjørklund, Per K., Haugen, Finn-Arne, Rekdal, Yngve
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for skog og landskap 2018
• Subjects: Vegetasjonskartlegging; Utmarksbeite; Ressurskartlegging; VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Naturressursforvaltning: 914; Beite; Jorda; Skatvikfjellet; Sollia; Stonglandet; Tranøy; Troms
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2485501

Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring, og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.). Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt to områder i Tranøy kommune i Troms, Stonglandet (37 km²) og et område i austre del, nevnt som Skatvikfjellet – Sollia (69 km²). Målsettinga med dette oppdraget var å utføre ei vurdering av beiteressurser for sau og storfé i begge områda, og ei vurdering av vinterbeite for rein på Stonglandet. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfébeite. For Stonglandet er det i tillegg framstilt kart med temaet vinterbeite for rein. Kartleggingsområdet har et fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somre og relativt milde, snørike vintre. Berggrunnen i de kartlagte områda viser store variasjoner. Næringsfattige grunnfjellbergarter dekker hele Stonglandet og en mindre del av Skarvikfjellet – Sollia lengst vest. Aust for Skatvika og Tennevatnet består berggrunnen av næringsrike, omdanna sedimentbergarter. […]