Effekter av endringer i virkemiddelsystemet for norsk jordbruk

• Main Author: Mittenzwei, Klaus
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2017
• Subjects: Finnes; Føre; Synes; Nordland
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2446311

1. Formålet med dette notatet har vært å vurdere kort- og langsiktige effekter av omfordelingen av tilskudd i norsk jordbruk. 2. Dagens struktur- og distriktsprofil berører så godt som alle bønder. To av tre bønder ville fått mindre tilskudd om dagens struktur- og distriktsprofil ble opphevet. En av fem bønder ville fått redusert sine samlede tilskudd med over 25 000 kr. 3. Dagens struktur- og distriktsprofil så vel som en enda tydeligere distriktsprofil kan føre til høyere produksjon, arealbruk og sysselsetting i distriktene, men ikke på nasjonalt nivå. Dette resonnementet forutsetter at det finnes ledig produksjonspotensial, dvs. tilgjengelig (spred-)areal og arbeidskraft, i sentrale strøk. 4. En fjerning av dagens struktur- og distriktsprofil kan føre til redusert kornproduksjon i sentrale strøk, men mindre det åpnes for større strukturendring. Noe av kornarealet vil gå over til grovfôrbasert husdyrproduksjon slik at melk, storfe og sau vil kunne oppleve økt nasjonal produksjon. Dagens struktur- og distriktsprofil synes derfor å støtte opp om kanaliseringspolitikken ved at den fremmer kornproduksjon, men hemmer grovfôrbasert produksjon. Også strukturprofilen alene har en distriktseffekt. 5. Dagens struktur- og distriktsprofil omfordeler tilskudd fra sentrale strøk til distrikter. Rogaland taper mest tilskudd i forhold til en situasjon uten struktur- og distriktsprofilen, mens Nordland ville tape mest dersom struktur- og distriktsprofilen ble opphevet. Figuren under viser fylkenes plassering på «omfordelingsvippen» basert på de kortsiktige effektene av omfordelingen. Fylker i midten hverken vinner eller taper ved en fjerning av distrikts- og strukturprofilen. Fylkene på høyre side vinner mest, mens fylkene på venstre side taper mest. Den langsiktige effekten av omfordelingen går i samme retning som den kortsiktige effekten: Distriktene vil tape tilskudd, mens sentrale strøk vil få økt tilskudd. 6. Det finnes mange måter å utforme distrikts- og strukturprofilen. I denne utredningen er alle simuleringer basert på budsjettnøytralitet. Det betyr at mer tilskudd til distriktene («tydeligere distriktsprofil») krever innsparingen et annet sted. Ved fjerning av strukturprofilen er det forutsatt at omfordeling av tilskudd skjer innenfor samme produksjon og i samme kommune. Ved en fjerning av distriktsprofilen er det også omfordeling innenfor samme produksjon, og det er beregnet nasjonale satser for hver satsgrense. 7. Simuleringene i denne utredningen er begrenset til omfordelingseffekter av budsjettnøytrale endringer i budsjettstøtte og omfatter alle ordninger som finansieres over statsbudsjettet inkludert innfrakttilskuddet som finansieres gjennom prisutjevningsordningen, og jordbruksfradraget. Andre viktige virkemidler som potensielt har innvirkning på den geografiske fordelingen av norsk matproduksjon slik som importvernet, de fylkesvise grensene for melkekvoter samt forsynings- og mottaksplikt er ikke vurdert. 8. Resultatene i denne utredningen er basert på to analyseverktøy: (1) PTRmodellen er basert på SLFs produksjonstilskuddsregister og vurderer de kortsiktige effekter av omfordeling av tilskudd. (2) Jordmod som er en sektormodell for norsk jordbruk og belyser de langsiktige effektene av omfordeling. PTR-modellen beregner hvor mye tilskudd en søker ville fått under en alternativ utmåling av tilskudd gitt at søkeren ikke tilpasser seg det nye virkemiddelsystemet. Jordmod beregner nasjonale og regionale effekter på produksjon og faktorinnsats (areal og arbeid) av endringer i virkemiddelbruk etter at søkeren har tilpasset seg det nye virkemiddelsystemet. publishedVersion