Hønsehauken i skog- og kulturlandskap (2013-2016)

Hønsehauken er oppført som "nær truet" (NT) i Norsk Rødliste for Arter 2015. Det antas at arten påvirkes negativt av skogbruk fordi skogsdrift forringer jakthabitat, tilgang på byttedyr, og tilgjengelige reirplasser. Den ble i 2010 nedgradert fra kategorien sårbar (VU) til nær truet (NT) b...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Rolstad, Jørund, Finne, Mats Haneborg, Wegge, Per
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Ås 2017
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2443333
id ftnibiocom:oai:brage.bibsys.no:11250/2443333
record_format openpolar
spelling ftnibiocom:oai:brage.bibsys.no:11250/2443333 2023-05-15T16:36:29+02:00 Hønsehauken i skog- og kulturlandskap (2013-2016) Rolstad, Jørund Finne, Mats Haneborg Wegge, Per Norge, Hedmark, Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud 2017-05-23T12:29:13Z http://hdl.handle.net/11250/2443333 nob nob Ås NIBIO Rapport NIBIO Rapport;3(72) 2017 NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi: 127090 32 3 72/2017 Research report 2017 ftnibiocom 2018-08-13T13:09:05Z Hønsehauken er oppført som "nær truet" (NT) i Norsk Rødliste for Arter 2015. Det antas at arten påvirkes negativt av skogbruk fordi skogsdrift forringer jakthabitat, tilgang på byttedyr, og tilgjengelige reirplasser. Den ble i 2010 nedgradert fra kategorien sårbar (VU) til nær truet (NT) basert på at bestanden trolig ikke lenger avtar men har stabilisert seg på et lavt nivå. Det har vært indikasjoner på at bestanden kan ha økt i kulturlandskap. Prosjektet er en videreføring av prosjektet "Varaldskogen: Hønsehauk, skogsdrift og skogshøns" i 2013-2014. I denne oppfølgingen har målsetningen vært å: (1) Kartlegge og sammenligne hekkebestand, ungeproduksjon, og habitatbruk under jakt ved hjelp av GPS-telemetri i et intensivt drevet skoglandskap (Varaldskogen) og et intensivt drevet kulturlandskap (Follo). (2) Vurdere hvordan reirlokaliteter for hønsehauk bedre kan kartlegges og gjøres tilgjengelig for skogeiere og driftsselskaper i skogbruket. I 2013-2016 er 6 lokaliteter overvåket på Varaldskogen, med en gjennomsnittlig beboelsesrate på 50%, 58% vellykket hekking, og 2,6 utflydde unger pr. vellykket hekking. Tilsvarende tall for 7 lokaliteter i Follo i samme periode var 96% bebodd, 92% vellykket hekking, og 2,4 utflydde unger pr. vellykket hekking. Bestandstetthet basert på bebodde lokaliteter var over dobbelt så høy i Follo (3,4 par pr. 100 km2) som på Varaldskogen (1,5 par pr. 100 km2). Report hønsehauk Norwegian Institute of Bioeconomy Research: NIBIO Brage Follo ENVELOPE(9.842,9.842,63.280,63.280) Vestfold
institution Open Polar
collection Norwegian Institute of Bioeconomy Research: NIBIO Brage
op_collection_id ftnibiocom
language Norwegian Bokmål
description Hønsehauken er oppført som "nær truet" (NT) i Norsk Rødliste for Arter 2015. Det antas at arten påvirkes negativt av skogbruk fordi skogsdrift forringer jakthabitat, tilgang på byttedyr, og tilgjengelige reirplasser. Den ble i 2010 nedgradert fra kategorien sårbar (VU) til nær truet (NT) basert på at bestanden trolig ikke lenger avtar men har stabilisert seg på et lavt nivå. Det har vært indikasjoner på at bestanden kan ha økt i kulturlandskap. Prosjektet er en videreføring av prosjektet "Varaldskogen: Hønsehauk, skogsdrift og skogshøns" i 2013-2014. I denne oppfølgingen har målsetningen vært å: (1) Kartlegge og sammenligne hekkebestand, ungeproduksjon, og habitatbruk under jakt ved hjelp av GPS-telemetri i et intensivt drevet skoglandskap (Varaldskogen) og et intensivt drevet kulturlandskap (Follo). (2) Vurdere hvordan reirlokaliteter for hønsehauk bedre kan kartlegges og gjøres tilgjengelig for skogeiere og driftsselskaper i skogbruket. I 2013-2016 er 6 lokaliteter overvåket på Varaldskogen, med en gjennomsnittlig beboelsesrate på 50%, 58% vellykket hekking, og 2,6 utflydde unger pr. vellykket hekking. Tilsvarende tall for 7 lokaliteter i Follo i samme periode var 96% bebodd, 92% vellykket hekking, og 2,4 utflydde unger pr. vellykket hekking. Bestandstetthet basert på bebodde lokaliteter var over dobbelt så høy i Follo (3,4 par pr. 100 km2) som på Varaldskogen (1,5 par pr. 100 km2).
format Report
author Rolstad, Jørund
Finne, Mats Haneborg
Wegge, Per
spellingShingle Rolstad, Jørund
Finne, Mats Haneborg
Wegge, Per
Hønsehauken i skog- og kulturlandskap (2013-2016)
author_facet Rolstad, Jørund
Finne, Mats Haneborg
Wegge, Per
author_sort Rolstad, Jørund
title Hønsehauken i skog- og kulturlandskap (2013-2016)
title_short Hønsehauken i skog- og kulturlandskap (2013-2016)
title_full Hønsehauken i skog- og kulturlandskap (2013-2016)
title_fullStr Hønsehauken i skog- og kulturlandskap (2013-2016)
title_full_unstemmed Hønsehauken i skog- og kulturlandskap (2013-2016)
title_sort hønsehauken i skog- og kulturlandskap (2013-2016)
publisher Ås
publishDate 2017
url http://hdl.handle.net/11250/2443333
op_coverage Norge, Hedmark, Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud
long_lat ENVELOPE(9.842,9.842,63.280,63.280)
geographic Follo
Vestfold
geographic_facet Follo
Vestfold
genre hønsehauk
genre_facet hønsehauk
op_source 32
3
72/2017
op_relation NIBIO Rapport
NIBIO Rapport;3(72) 2017
NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi: 127090
_version_ 1766026825343959040