Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau

Fôrkvalitet hos vanlig forekommende grasarter i utmarksbeite til sau i Vingelen og Rendalen i Nord-Østerdal er undersøkt ved hjelp av NIRS-analyse. Smyle, som er svært vanlig i blåbærskog og rishei, holdt energiverdien godt oppe utover sommeren, men proteininnholdet var lavt på ettersommeren, spesie...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Todnem, Jørgen, Lunnan, Tor
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Bioforsk 2017
Subjects:
sau
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2443025
id ftnibiocom:oai:brage.bibsys.no:11250/2443025
record_format openpolar
spelling ftnibiocom:oai:brage.bibsys.no:11250/2443025 2023-05-15T16:33:40+02:00 Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau Todnem, Jørgen Lunnan, Tor Norway, Oppland 2017-05-21T19:48:56Z http://hdl.handle.net/11250/2443025 nob nob Bioforsk Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport; 14 9 176 grovfôr sau utmarksbeite fôrkvalitet smyle sølvbunke urter VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910 Research report 2017 ftnibiocom 2018-08-13T13:09:05Z Fôrkvalitet hos vanlig forekommende grasarter i utmarksbeite til sau i Vingelen og Rendalen i Nord-Østerdal er undersøkt ved hjelp av NIRS-analyse. Smyle, som er svært vanlig i blåbærskog og rishei, holdt energiverdien godt oppe utover sommeren, men proteininnholdet var lavt på ettersommeren, spesielt i Rendalen. Sølvbunke hadde tilfredsstillende energiverdi tidlig på sommeren, men falt i verdi utover sommeren og viste et høyt innhold av ufordøyelig fiber. Proteininnholdet i sølvbunke var imidlertid høyere enn i smyle. Prøver av artene engkvein, gulaks og fjelltimotei fra Vingelen viste generelt høy fôrverdi. Omfanget av beiting på ulike urter er undersøkt ved å sammenligne dekningsgrad på fem flater med og uten beitebur i urterik engbjørkeskog i Vingelen. Skogstorkenebb var den mest prefererte urten med stor nedgang i dekningsgrad med beiting og tydelige beitespor på plantene. Blåbær, engsyre, gullris, fjellfiol og gaukesyre hadde også beitespor og tydelig mindre dekningsgrad med beiting. Andre urter av noe omfang i rutene viste mindre utslag av beiting, dette gjaldt marikåpe, engsoleie, harerug og ryllik. Mange andre urter ble registrert, men disse hadde for lite omfang til at å si noe sikkert om beitepåvirkning. Prosjektet ble finansiert av Småfeprogrammet for Fjellregionen. Report Harerug Norwegian Institute of Bioeconomy Research: NIBIO Brage Norway Oppland ENVELOPE(12.807,12.807,65.900,65.900) Østerdal ENVELOPE(14.840,14.840,66.303,66.303)
institution Open Polar
collection Norwegian Institute of Bioeconomy Research: NIBIO Brage
op_collection_id ftnibiocom
language Norwegian Bokmål
topic grovfôr
sau
utmarksbeite
fôrkvalitet
smyle
sølvbunke
urter
VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910
spellingShingle grovfôr
sau
utmarksbeite
fôrkvalitet
smyle
sølvbunke
urter
VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910
Todnem, Jørgen
Lunnan, Tor
Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau
topic_facet grovfôr
sau
utmarksbeite
fôrkvalitet
smyle
sølvbunke
urter
VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910
description Fôrkvalitet hos vanlig forekommende grasarter i utmarksbeite til sau i Vingelen og Rendalen i Nord-Østerdal er undersøkt ved hjelp av NIRS-analyse. Smyle, som er svært vanlig i blåbærskog og rishei, holdt energiverdien godt oppe utover sommeren, men proteininnholdet var lavt på ettersommeren, spesielt i Rendalen. Sølvbunke hadde tilfredsstillende energiverdi tidlig på sommeren, men falt i verdi utover sommeren og viste et høyt innhold av ufordøyelig fiber. Proteininnholdet i sølvbunke var imidlertid høyere enn i smyle. Prøver av artene engkvein, gulaks og fjelltimotei fra Vingelen viste generelt høy fôrverdi. Omfanget av beiting på ulike urter er undersøkt ved å sammenligne dekningsgrad på fem flater med og uten beitebur i urterik engbjørkeskog i Vingelen. Skogstorkenebb var den mest prefererte urten med stor nedgang i dekningsgrad med beiting og tydelige beitespor på plantene. Blåbær, engsyre, gullris, fjellfiol og gaukesyre hadde også beitespor og tydelig mindre dekningsgrad med beiting. Andre urter av noe omfang i rutene viste mindre utslag av beiting, dette gjaldt marikåpe, engsoleie, harerug og ryllik. Mange andre urter ble registrert, men disse hadde for lite omfang til at å si noe sikkert om beitepåvirkning. Prosjektet ble finansiert av Småfeprogrammet for Fjellregionen.
format Report
author Todnem, Jørgen
Lunnan, Tor
author_facet Todnem, Jørgen
Lunnan, Tor
author_sort Todnem, Jørgen
title Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau
title_short Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau
title_full Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau
title_fullStr Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau
title_full_unstemmed Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau
title_sort utmarksbeite, fôrkvalitet til sau
publisher Bioforsk
publishDate 2017
url http://hdl.handle.net/11250/2443025
op_coverage Norway, Oppland
long_lat ENVELOPE(12.807,12.807,65.900,65.900)
ENVELOPE(14.840,14.840,66.303,66.303)
geographic Norway
Oppland
Østerdal
geographic_facet Norway
Oppland
Østerdal
genre Harerug
genre_facet Harerug
op_source 14
9
176
op_relation Bioforsk Rapport
Bioforsk Rapport;
_version_ 1766023361852342272