Dyrkingsforsøk med luserne og raudkløver

Kløver og luserne har interesse i engdyrkinga på grunn av biologisk N-fiksering, høgt proteininnhald og lågt fiberinnhald. Nye norske sortar av luserne har betre overvintringseigenskapar enn utanlandske sortar og kan utvide dyrkingsområdet for arten. Luserne og raudkløver er prøvde i dyrkingsforsøk...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Lunnan, Tor, Stürite, Ievina
Format: Report
Language:Norwegian Nynorsk
Published: Bioforsk 2017
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2437476
id ftnibiocom:oai:brage.bibsys.no:11250/2437476
record_format openpolar
spelling ftnibiocom:oai:brage.bibsys.no:11250/2437476 2023-05-15T16:34:11+02:00 Dyrkingsforsøk med luserne og raudkløver Lunnan, Tor Stürite, Ievina 2017-04-11T13:22:22Z http://hdl.handle.net/11250/2437476 nno nno Bioforsk Bioforsk FOKUS Bioforsk FOKUS; 24 10 3 luserne rødkløver VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910 Research report 2017 ftnibiocom 2018-08-13T13:09:03Z Kløver og luserne har interesse i engdyrkinga på grunn av biologisk N-fiksering, høgt proteininnhald og lågt fiberinnhald. Nye norske sortar av luserne har betre overvintringseigenskapar enn utanlandske sortar og kan utvide dyrkingsområdet for arten. Luserne og raudkløver er prøvde i dyrkingsforsøk med ulike haustesystem ved Bioforskeiningane Apelsvoll, Løken og Tjøtta, og i lokale forsøk i fjellbygdene på Austlandet, på Vestlandet og i NordNoreg. Luserne gav godt tilslag på Tjøtta, men konkurrerte dårleg i blanding med gras på Apelsvoll og Løken. Dette kan skuldast uvanleg våte somrar i starten av engperioden på Austlandet. To slåttar i året gav best resultat for luserne, men treslåttssystem med sein tredjeslått sist i september/først i oktober gav også bra bestand på Tjøtta og Apelsvoll, men ikkje på Løken. Tidleg tredjeslått gav dårleg resultat alle stader for luserne, men raudkløver greidde seg bra også i dette systemet. Fôrkvaliteten var best ved tre haustingar. Høgt innhald av ufordøyeleg fiber i seint hausta luserne gjer at planten ikkje må haustast for seint dersom fôret skal brukast til dyr i høg produksjon. Luserne greidde seg dårleg i dei lokale forsøka, mykje på grunn av at bakteriekulturen ikkje fungerte det eine utleggsåret. Forsøka viser at luserne er vanskelegare å etablere og meir kravfull til jord og klima enn raudkløver, men også at luserne kan gje godt resultat så langt nord som på Helgeland. Varigheit av raudkløver og etablering av raudkløver i grasmark vart undersøkt gjennom feltstudium i Nordland og forsøk på Tjøtta og Løken. Raudkløverplantar i gamle enger viste høg alder med greina rotsystem, og det var lite fornying av kløver med få unge plantar. Prøving med å la enga stå etter førsteslått for å gje frø til fornying av kløver gav dårleg resultat, medan oversåing av kløverfrø gav godt resultat, spesielt når såinga vart gjort om våren. Report Helgeland Nordland Nordland Nordland Norwegian Institute of Bioeconomy Research: NIBIO Brage Helgeland Enga ENVELOPE(9.126,9.126,62.559,62.559) Løken ENVELOPE(7.764,7.764,62.517,62.517) Tjøtta ENVELOPE(12.428,12.428,65.823,65.823)
institution Open Polar
collection Norwegian Institute of Bioeconomy Research: NIBIO Brage
op_collection_id ftnibiocom
language Norwegian Nynorsk
topic luserne
rødkløver
VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910
spellingShingle luserne
rødkløver
VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910
Lunnan, Tor
Stürite, Ievina
Dyrkingsforsøk med luserne og raudkløver
topic_facet luserne
rødkløver
VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910
description Kløver og luserne har interesse i engdyrkinga på grunn av biologisk N-fiksering, høgt proteininnhald og lågt fiberinnhald. Nye norske sortar av luserne har betre overvintringseigenskapar enn utanlandske sortar og kan utvide dyrkingsområdet for arten. Luserne og raudkløver er prøvde i dyrkingsforsøk med ulike haustesystem ved Bioforskeiningane Apelsvoll, Løken og Tjøtta, og i lokale forsøk i fjellbygdene på Austlandet, på Vestlandet og i NordNoreg. Luserne gav godt tilslag på Tjøtta, men konkurrerte dårleg i blanding med gras på Apelsvoll og Løken. Dette kan skuldast uvanleg våte somrar i starten av engperioden på Austlandet. To slåttar i året gav best resultat for luserne, men treslåttssystem med sein tredjeslått sist i september/først i oktober gav også bra bestand på Tjøtta og Apelsvoll, men ikkje på Løken. Tidleg tredjeslått gav dårleg resultat alle stader for luserne, men raudkløver greidde seg bra også i dette systemet. Fôrkvaliteten var best ved tre haustingar. Høgt innhald av ufordøyeleg fiber i seint hausta luserne gjer at planten ikkje må haustast for seint dersom fôret skal brukast til dyr i høg produksjon. Luserne greidde seg dårleg i dei lokale forsøka, mykje på grunn av at bakteriekulturen ikkje fungerte det eine utleggsåret. Forsøka viser at luserne er vanskelegare å etablere og meir kravfull til jord og klima enn raudkløver, men også at luserne kan gje godt resultat så langt nord som på Helgeland. Varigheit av raudkløver og etablering av raudkløver i grasmark vart undersøkt gjennom feltstudium i Nordland og forsøk på Tjøtta og Løken. Raudkløverplantar i gamle enger viste høg alder med greina rotsystem, og det var lite fornying av kløver med få unge plantar. Prøving med å la enga stå etter førsteslått for å gje frø til fornying av kløver gav dårleg resultat, medan oversåing av kløverfrø gav godt resultat, spesielt når såinga vart gjort om våren.
format Report
author Lunnan, Tor
Stürite, Ievina
author_facet Lunnan, Tor
Stürite, Ievina
author_sort Lunnan, Tor
title Dyrkingsforsøk med luserne og raudkløver
title_short Dyrkingsforsøk med luserne og raudkløver
title_full Dyrkingsforsøk med luserne og raudkløver
title_fullStr Dyrkingsforsøk med luserne og raudkløver
title_full_unstemmed Dyrkingsforsøk med luserne og raudkløver
title_sort dyrkingsforsøk med luserne og raudkløver
publisher Bioforsk
publishDate 2017
url http://hdl.handle.net/11250/2437476
long_lat ENVELOPE(9.126,9.126,62.559,62.559)
ENVELOPE(7.764,7.764,62.517,62.517)
ENVELOPE(12.428,12.428,65.823,65.823)
geographic Helgeland
Enga
Løken
Tjøtta
geographic_facet Helgeland
Enga
Løken
Tjøtta
genre Helgeland
Nordland
Nordland
Nordland
genre_facet Helgeland
Nordland
Nordland
Nordland
op_source 24
10
3
op_relation Bioforsk FOKUS
Bioforsk FOKUS;
_version_ 1766023941476843520