Kirken og flyktningspørsmål : en diakonivitenskaplig analyse av kirkens uttalelser om flyktningspørsmål i det offentlige rom

• Main Author: Agerup, Anne May Aakvik
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2021
• Subjects: Den norske kirke; katolske kirke; flyktninger; VDP::Humaniora: 000::Teologi og religionsvitenskap: 150::Teologi: 151; Bak; Katolske kirke; Kirkenes
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2769994

I denne masteravhandlingen undersøker jeg Den norske kirke og Den katolske kirkes uttalelser i det offentlige rom. Det er en diakonivitenskaplig analyse av kjennetegn ved den politiske retorikken til to kristne aktører i flykningsspørsmål, informert av teori fra offentlig teologi og politisk filosofi. Problemstillingen er: Hva kjennetegner Den norske kirkes og Den katolske kirkes politiske retorikk og språkbruk i møte med flyktningspørsmål? For å svare på problemstillingen analyseres fire uttalelser fra Pave Frans, Bispemøtet og Kirkemøtet. Uttalelsene analyseres både retorisk og språklig med bruk av ulike teoretiske tilnærminger til religiøse aktørers språkbruk i det offentlige rom hentet fra offentlig teologi og politisk filosofi, som sier noe om hvorvidt man kan bruke religiøse referanser. Analysefunnene blir deretter diskutert med utgangspunkt i fire diskusjonsspørsmål: Fungerer språket de bruker i møte med det retoriske publikummet? Gjør tekstene seg allment forstått ved å bruke et såkalt allment språk? Bør de kristne aktørene i større grad benytte seg av et eksplisitt kristent språk? Bør kristne aktører argumentere med et språk som svarer til oversettelsestilnærmingen? Det kommer frem at aktørene bruker mye patos- og logosargumentasjon, aptum og har fornemmelse av kairos. Det er få forsøk på å forklare det spesifikke kristne språket, men kirkene bruker oftere et allment språk. De begrunner argumentasjonen og motivasjonen bak engasjementet ved å bruke et spesifikt kristent språk, og argumenterer som regel med et allment språk. Jeg konkluderer derfor blant annet med at kirkene ikke får med seg det retoriske publikummet på hele resonnementet deres. Ved å oversette det spesifikke kristne åpner man opp for at det blir en større forståelse for kirkens engasjement, samtidig som det vil legitimere kirkens argumentasjon og gir dem mer etos. I tillegg vil man nå et større publikum og utvide kirkenes politiske forestillingsevne ved å vise resonnementet for argumentasjonen og engasjementet.