Summary: | Artikkelen er en analyse av Sara Stridsbergs Beckomberga. Ode till min familj fra 2014. Analysen tar sats fra dedikasjonen som står trykket sist i boken, som dedikerer romanen til alle som var innom parken på mentalsykehuset Beckomberga i årene 1932 til 1995. Med utgangspunkt i dedikasjonen leser jeg romanen som en pårørendefortelling, og diskuterer hvordan romanen utforsker pårørenderollen gjennom den sårbare tenåringen Jackie som frivillig tilbringer ungdomstiden sin på mentalsykehuset. Artikkelen er en skriftlig omarbeidet versjon av prøveforelesningen holdt i forbindelse med min doktorgradsdisputas ved UiT – Norges arktiske universitet 24 juni 2022. This article is an analysis of Sara Stridsberg’s Beckomberga. Ode till min familj from 2014. I base the analysis on the dedication printed at the very end of the book, which dedicates the novel to everyone who passed the park at the mental hospital Beckomberga during the years 1932 to 1995. I use this as a lens to understand the novel as a next of kin-story, and I discuss how the novel explores the next of kin-perspective through the vulnerable teenager Jackie, who voluntarily spends her adolescence at the mental hospital. The article is a written and edited version of the trial lecture held as part of my doctoral defense at UiT – The Arctic University of Norway on the 24th of June 2022.
|