Toktrapport fra reketoktet i Skagerrak og Norskerenna 2021 - Reketoktet i Skagerrak og Norskerenna 2021

Havforskningsinstituttet (HI) har siden 1984 gjennomført et årlig bunntråltokt med fokus på dypvannsreke (Pandalus borealis) i Skagerrak og Norskerenna, for å overvåke bestanden og samle inn data på geografisk fordeling, biomasse, mengde, størrelsesfordeling og rekruttering. I 2006 ble toktet flytte...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Søvik, Guldborg, Melaa, Katrine Wilhelmsen, Thangstad, Trude Hauge, Zimmermann, Fabian
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Havforskningsinstituttet 2024
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3126452
Description
Summary:Havforskningsinstituttet (HI) har siden 1984 gjennomført et årlig bunntråltokt med fokus på dypvannsreke (Pandalus borealis) i Skagerrak og Norskerenna, for å overvåke bestanden og samle inn data på geografisk fordeling, biomasse, mengde, størrelsesfordeling og rekruttering. I 2006 ble toktet flyttet fra mai/juni til januar/februar for å oppnå bedre estimater av 1-åringene (rekruttering) og gytebiomasse (SSB) (utrognshunner). Trålredskapet som benyttes, er en Campelen forskningstrål, som brukes på de fleste av HIs bunntråltokt, men med ekstra fløyt mellom giret og fiskelinen («Nordsjørigging») for å unngå leirhal på bløt bunn, særlig i Skagerrak. Bunntemperatur og salinitet blir målt med CTD på hver trålstasjon. Toktet har 111 faste trålstasjoner. I 2021 ble alle de 111 faste stasjonene trålt; alle trålhalene var av god kvalitet. I tillegg ble det trålt på åtte stasjoner på Fladengrunn. Rekebestanden på Fladengrunn har ikke blitt overvåket siden slutten av 1990-tallet. Toktrapport fra reketoktet i Skagerrak og Norskerenna 2021 - Reketoktet i Skagerrak og Norskerenna 2021 publishedVersion