Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018) - HI prosjekt 81333

Bakgrunn for prosjektet Europeisk ål er en viktig del av kystøkosystemet, spesielt i Sør-Norge. Anguilla anguilla er en katadrom fisk. Det vil si at den gyter i saltvann og vokser opp i ferskvann (gulålstadiet). Imidlertid vokser en god del av ålen som kommer til Norge opp i saltvann langs kysten. E...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Durif, Caroline, Skiftesvik, Anne Berit
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Havforskningsinstituttet 2019
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2640610
id ftimr:oai:imr.brage.unit.no:11250/2640610
record_format openpolar
spelling ftimr:oai:imr.brage.unit.no:11250/2640610 2023-05-15T13:28:22+02:00 Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018) - HI prosjekt 81333 Durif, Caroline Skiftesvik, Anne Berit 2019 application/pdf http://hdl.handle.net/11250/2640610 nob nob Havforskningsinstituttet Rapport fra havforskningen Rapport fra havforskningen;2019 - 46 https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2019-46 http://hdl.handle.net/11250/2640610 cristin:1756192 40 2019 - 46 Research report 2019 ftimr 2021-09-23T20:15:12Z Bakgrunn for prosjektet Europeisk ål er en viktig del av kystøkosystemet, spesielt i Sør-Norge. Anguilla anguilla er en katadrom fisk. Det vil si at den gyter i saltvann og vokser opp i ferskvann (gulålstadiet). Imidlertid vokser en god del av ålen som kommer til Norge opp i saltvann langs kysten. Etter gulålstadiet går ålen over i blankålstadiet. Om høsten, mens den fremdeles er seksuelt umoden, starter ålen gytevandringen. Den svømmer da ca. 6000 km for å nå tilbake til Sargassohavet hvor den gyter. I 2007 ble ål inkludert i CITES (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora). Den omhandler arter som ikke nødvendigvis er truet av utryddelse, men der handel med arten må kontrolleres for å unngå en utnyttelse som er uforenlig med deres overlevelsesevne (se http://www.cites.org/eng/ plate / how.shtml). Oppføringen ble gjennomført i mars 2009. Etter den ble rødlistet som kritisk truet i Norge, ble alt fiske etter ål forbudt i Norge 1. juli 2009. Dette gjaldt også fritidsfiske. Ålebestanden i Norge har vært overvåket av Havforskningsinstituttet siden 1975. Fangst og innsats ble registrert i dagbøker frem til 2010. En del fiskere fikk dispensasjon til å fiske en gitt mengde ål etter at fiskeforbudet ble innført for at overvåkingen av ål skulle fortsette. På grunn av CITES regulering fikk imidlertid fiskerne problemer omsetningen av ål, da det ble ulovlig å importere ål inn til EU. Forskningsfangsten ble derfor avsluttet i 2010. I 2015 fikk ål en ny vurdering av Artsdatabanken, og ble oppført som VU (sårbar) i den Norske Rødlisten, hvor den hadde stått som CR (kritisk truet) siden 2006. I Fiskeridirektoratets «Handlingsplan 2016» vises det til at det er behov for mer kunnskap om bestandssituasjonen for ål, og at en overvåkningsfangst vil kunne bidra til dette. Det ble da startet et prosjekt med forskningsfangst for å vurdere endringer i lokale bestander. Formålet med prosjektet var å få oversikt over bestanden av Europeisk ål langs norskekysten, og i tillegg øke kunnskapen om biologiske egenskaper som alder ved kjønnsmodning (utvandring til gyteområdet), vekstparametere, parasittbelastning m.m. Denne kunnskapen kan forbedre rådgivningen for denne arten i Norge og bidra til ICES sin vurdering av hele bestanden. Prosjektet bestod av 3 deler: 1) registrering av fangst fra utvalgte fiskere; 2) merkeforsøk; 3) biologisk kunnskapsinnhenting (aldersbestemmelse, vekt, parasittbelastning). Dette er en sluttrapport for 2018 som oppsummerer aktivitetene og resultatene av: overvåkning av ål dette året. publishedVersion Report Anguilla anguilla Europeisk ål Institute for Marine Research: Brage IMR Ålen ENVELOPE(13.992,13.992,68.240,68.240)
institution Open Polar
collection Institute for Marine Research: Brage IMR
op_collection_id ftimr
language Norwegian Bokmål
description Bakgrunn for prosjektet Europeisk ål er en viktig del av kystøkosystemet, spesielt i Sør-Norge. Anguilla anguilla er en katadrom fisk. Det vil si at den gyter i saltvann og vokser opp i ferskvann (gulålstadiet). Imidlertid vokser en god del av ålen som kommer til Norge opp i saltvann langs kysten. Etter gulålstadiet går ålen over i blankålstadiet. Om høsten, mens den fremdeles er seksuelt umoden, starter ålen gytevandringen. Den svømmer da ca. 6000 km for å nå tilbake til Sargassohavet hvor den gyter. I 2007 ble ål inkludert i CITES (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora). Den omhandler arter som ikke nødvendigvis er truet av utryddelse, men der handel med arten må kontrolleres for å unngå en utnyttelse som er uforenlig med deres overlevelsesevne (se http://www.cites.org/eng/ plate / how.shtml). Oppføringen ble gjennomført i mars 2009. Etter den ble rødlistet som kritisk truet i Norge, ble alt fiske etter ål forbudt i Norge 1. juli 2009. Dette gjaldt også fritidsfiske. Ålebestanden i Norge har vært overvåket av Havforskningsinstituttet siden 1975. Fangst og innsats ble registrert i dagbøker frem til 2010. En del fiskere fikk dispensasjon til å fiske en gitt mengde ål etter at fiskeforbudet ble innført for at overvåkingen av ål skulle fortsette. På grunn av CITES regulering fikk imidlertid fiskerne problemer omsetningen av ål, da det ble ulovlig å importere ål inn til EU. Forskningsfangsten ble derfor avsluttet i 2010. I 2015 fikk ål en ny vurdering av Artsdatabanken, og ble oppført som VU (sårbar) i den Norske Rødlisten, hvor den hadde stått som CR (kritisk truet) siden 2006. I Fiskeridirektoratets «Handlingsplan 2016» vises det til at det er behov for mer kunnskap om bestandssituasjonen for ål, og at en overvåkningsfangst vil kunne bidra til dette. Det ble da startet et prosjekt med forskningsfangst for å vurdere endringer i lokale bestander. Formålet med prosjektet var å få oversikt over bestanden av Europeisk ål langs norskekysten, og i tillegg øke kunnskapen om biologiske egenskaper som alder ved kjønnsmodning (utvandring til gyteområdet), vekstparametere, parasittbelastning m.m. Denne kunnskapen kan forbedre rådgivningen for denne arten i Norge og bidra til ICES sin vurdering av hele bestanden. Prosjektet bestod av 3 deler: 1) registrering av fangst fra utvalgte fiskere; 2) merkeforsøk; 3) biologisk kunnskapsinnhenting (aldersbestemmelse, vekt, parasittbelastning). Dette er en sluttrapport for 2018 som oppsummerer aktivitetene og resultatene av: overvåkning av ål dette året. publishedVersion
format Report
author Durif, Caroline
Skiftesvik, Anne Berit
spellingShingle Durif, Caroline
Skiftesvik, Anne Berit
Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018) - HI prosjekt 81333
author_facet Durif, Caroline
Skiftesvik, Anne Berit
author_sort Durif, Caroline
title Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018) - HI prosjekt 81333
title_short Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018) - HI prosjekt 81333
title_full Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018) - HI prosjekt 81333
title_fullStr Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018) - HI prosjekt 81333
title_full_unstemmed Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018) - HI prosjekt 81333
title_sort sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018) - hi prosjekt 81333
publisher Havforskningsinstituttet
publishDate 2019
url http://hdl.handle.net/11250/2640610
long_lat ENVELOPE(13.992,13.992,68.240,68.240)
geographic Ålen
geographic_facet Ålen
genre Anguilla anguilla
Europeisk ål
genre_facet Anguilla anguilla
Europeisk ål
op_source 40
2019 - 46
op_relation Rapport fra havforskningen
Rapport fra havforskningen;2019 - 46
https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2019-46
http://hdl.handle.net/11250/2640610
cristin:1756192
_version_ 1766403657632317440