Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra?
Under laksefisket i Varangerfjorden på senhøsten i 2007 og 2009, samt på vinteren i 2008, ble det fanget 87 laksefisk, derav 71 villaks, 10 oppdrettslaks, 3 regnbueørret og 3 hybrider mellom laks og ørret. Det ble rapportert funn av voksne lus på halvparten av villaksene, mens det i gjennomsnitt ble...
Main Authors: | , , , , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Norsk institutt for naturforskning
2012
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2475932 |
id |
ftimr:oai:imr.brage.unit.no:11250/2475932 |
---|---|
record_format |
openpolar |
institution |
Open Polar |
collection |
Institute for Marine Research: Brage IMR |
op_collection_id |
ftimr |
language |
Norwegian Bokmål |
description |
Under laksefisket i Varangerfjorden på senhøsten i 2007 og 2009, samt på vinteren i 2008, ble det fanget 87 laksefisk, derav 71 villaks, 10 oppdrettslaks, 3 regnbueørret og 3 hybrider mellom laks og ørret. Det ble rapportert funn av voksne lus på halvparten av villaksene, mens det i gjennomsnitt ble funnet 3.8 lus på hver fisk. Totalt 70 villakser kunne aldersbestemmes og de fleste (70 %) var énsjøvinter (1SW) gjellfisker. Av de relativt få tosjøvinterlaksene (2SW) som ble fanget (14 %), var det fem gytefisk. Det ble også fanget laks som etter å ha gytt som 1SW høsten før, vandret ut i havet som vinterstøinger neste vår/forsommer før de ble fanget senere på høsten, samt laks som etter å ha gytt året før, hadde vandret ut i havet like etter gyting. I tillegg ble det fanget fisk som etter å ha gytt som 1SW laks, hadde oppholdt seg to hele kalenderår i havet før de ble fanget. Resultatene tyder på at individer av laks fra alle disse gruppene beiter i de indre fjordsystemene under store deler av havperioden. Det ble ikke fanget laks eldre enn to sjøvintre (2SW). Mer enn 70 % av de undersøkte magene fra villaks fanget i Varangerfjorden inneholdt betydelige mengder med byttedyr, noe som indikerer at laks som oppholder seg i disse fjordsystemene beiter relativt aktivt. Vi fant heller ingen vesentlige forskjeller mellom de ulike aldersgruppene, dvs. mellom fisk som nylig hadde vandret ut i havet etter gyting, fisk som skulle gyte inneværende høst og fisk som hadde vært ett eller to år i havet før de ble fanget. Sild var hyppigst forekommende i magene, og deretter hyse. Videre ble også sil, lodde og krill funnet i relativt mange av magene. I vekt dominerte sild og hyse, og utgjorde til sammen mer enn 90 % av byttedyrene. De genetiske analysene indikerer at 1SW-laksene i stor grad hadde sin opprinnelse både fra elver i Vest- (13 %) og Øst-Finnmark (25 %), samt fra elver på nordsiden av Kola (22 %) og fra elver i Kvitsjøen (31 %). Bare et par av laksene så ut til å komme fra elver i Nordland og/eller Troms. Det så ut til at 2SW-laksene kun stammet fra elver i Finnmark og på Kola, dvs. ingen av disse laksene ble antatt å ha sitt opphav fra elver i Kvitsjøen. Selv om vi i denne undersøkelsen har vært bedre i stand til å finne hjemelvene til laksene, sammenlignet med undersøkelsen i 2008 (Svenning m.fl. 2011), tyder tolkingene fra denne undersøkelsen likevel på at vi fortsatt "mister" svært mange elver når presisjonsnivået økes. Likevel virker det overveiende sannsynlig at laks som beiter i Varangerfjorden på senhøsten (september-oktober) domineres av umoden énsjøvinter laks, og representerer en blanding av fisk med opphav både fra elver i Finnmark, Kolahalvøya og Kvitsjøen. I videre undersøkelser bør imidlertid både antall genetiske markører (mikrosatellitter) og antall elver med kjent genetisk bakgrunn økes, noe som vil øke sannsynligheten betraktelig for å tilordne hver enkelt laks til sin hjemelv. Av potensielle hjemelver i Finnmark, synes flest laks å stamme fra Storelva i Laksfjord, Komagelva og Vestre Jakobselv. På russisk side skilte to elver seg ut i Kvitsjøområdet, nemlig Ponoi og Umba, mens av elvene på nordsiden av Kolahalvøya, indikerte de genetiske resultatene at flest laks kom fra Zolotaya og Kolaelva. Finnmark, Atlantisk laks, vandringsmønster, høst- og vinterlaks, genetisk opphav, Finnmark, Atlantic salmon, migration pattern, autumn- and winter salmon, genetic origin publishedVersion |
format |
Report |
author |
Svenning, Martin Wennevik, Vidar Vähä, Juha-Pekka Prusov, Sergei Niemelä, Eero |
spellingShingle |
Svenning, Martin Wennevik, Vidar Vähä, Juha-Pekka Prusov, Sergei Niemelä, Eero Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra? |
author_facet |
Svenning, Martin Wennevik, Vidar Vähä, Juha-Pekka Prusov, Sergei Niemelä, Eero |
author_sort |
Svenning, Martin |
title |
Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra? |
title_short |
Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra? |
title_full |
Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra? |
title_fullStr |
Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra? |
title_full_unstemmed |
Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra? |
title_sort |
høst- og vinterlaksen i finnmark; hvor kommer den fra? |
publisher |
Norsk institutt for naturforskning |
publishDate |
2012 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2475932 |
long_lat |
ENVELOPE(30.528,30.528,70.241,70.241) ENVELOPE(29.103,29.103,70.855,70.855) ENVELOPE(15.446,15.446,67.286,67.286) ENVELOPE(6.028,6.028,62.538,62.538) ENVELOPE(30.000,30.000,70.000,70.000) ENVELOPE(29.331,29.331,70.113,70.113) ENVELOPE(37.016,37.016,68.863,68.863) |
geographic |
Komagelva Storelva Svenning Synes Varangerfjorden Vestre Jakobselv Zolotaya |
geographic_facet |
Komagelva Storelva Svenning Synes Varangerfjorden Vestre Jakobselv Zolotaya |
genre |
Atlantic salmon Finnmark Kolahalvøya Kvitsjøen Nordland Nordland Varangerfjord* Varangerfjorden Finnmark Nordland Troms |
genre_facet |
Atlantic salmon Finnmark Kolahalvøya Kvitsjøen Nordland Nordland Varangerfjord* Varangerfjorden Finnmark Nordland Troms |
op_source |
24 789 |
op_relation |
NINA rapport NINA rapport;789 Andre: Direktoratet for naturforvaltning urn:isbn:978-82-426-2384-3 http://hdl.handle.net/11250/2475932 cristin:1468843 |
_version_ |
1766363616536166400 |
spelling |
ftimr:oai:imr.brage.unit.no:11250/2475932 2023-05-15T15:33:09+02:00 Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra? Svenning, Martin Wennevik, Vidar Vähä, Juha-Pekka Prusov, Sergei Niemelä, Eero 2012 application/octet-stream http://hdl.handle.net/11250/2475932 nob nob Norsk institutt for naturforskning NINA rapport NINA rapport;789 Andre: Direktoratet for naturforvaltning urn:isbn:978-82-426-2384-3 http://hdl.handle.net/11250/2475932 cristin:1468843 24 789 Research report 2012 ftimr 2021-09-23T20:15:49Z Under laksefisket i Varangerfjorden på senhøsten i 2007 og 2009, samt på vinteren i 2008, ble det fanget 87 laksefisk, derav 71 villaks, 10 oppdrettslaks, 3 regnbueørret og 3 hybrider mellom laks og ørret. Det ble rapportert funn av voksne lus på halvparten av villaksene, mens det i gjennomsnitt ble funnet 3.8 lus på hver fisk. Totalt 70 villakser kunne aldersbestemmes og de fleste (70 %) var énsjøvinter (1SW) gjellfisker. Av de relativt få tosjøvinterlaksene (2SW) som ble fanget (14 %), var det fem gytefisk. Det ble også fanget laks som etter å ha gytt som 1SW høsten før, vandret ut i havet som vinterstøinger neste vår/forsommer før de ble fanget senere på høsten, samt laks som etter å ha gytt året før, hadde vandret ut i havet like etter gyting. I tillegg ble det fanget fisk som etter å ha gytt som 1SW laks, hadde oppholdt seg to hele kalenderår i havet før de ble fanget. Resultatene tyder på at individer av laks fra alle disse gruppene beiter i de indre fjordsystemene under store deler av havperioden. Det ble ikke fanget laks eldre enn to sjøvintre (2SW). Mer enn 70 % av de undersøkte magene fra villaks fanget i Varangerfjorden inneholdt betydelige mengder med byttedyr, noe som indikerer at laks som oppholder seg i disse fjordsystemene beiter relativt aktivt. Vi fant heller ingen vesentlige forskjeller mellom de ulike aldersgruppene, dvs. mellom fisk som nylig hadde vandret ut i havet etter gyting, fisk som skulle gyte inneværende høst og fisk som hadde vært ett eller to år i havet før de ble fanget. Sild var hyppigst forekommende i magene, og deretter hyse. Videre ble også sil, lodde og krill funnet i relativt mange av magene. I vekt dominerte sild og hyse, og utgjorde til sammen mer enn 90 % av byttedyrene. De genetiske analysene indikerer at 1SW-laksene i stor grad hadde sin opprinnelse både fra elver i Vest- (13 %) og Øst-Finnmark (25 %), samt fra elver på nordsiden av Kola (22 %) og fra elver i Kvitsjøen (31 %). Bare et par av laksene så ut til å komme fra elver i Nordland og/eller Troms. Det så ut til at 2SW-laksene kun stammet fra elver i Finnmark og på Kola, dvs. ingen av disse laksene ble antatt å ha sitt opphav fra elver i Kvitsjøen. Selv om vi i denne undersøkelsen har vært bedre i stand til å finne hjemelvene til laksene, sammenlignet med undersøkelsen i 2008 (Svenning m.fl. 2011), tyder tolkingene fra denne undersøkelsen likevel på at vi fortsatt "mister" svært mange elver når presisjonsnivået økes. Likevel virker det overveiende sannsynlig at laks som beiter i Varangerfjorden på senhøsten (september-oktober) domineres av umoden énsjøvinter laks, og representerer en blanding av fisk med opphav både fra elver i Finnmark, Kolahalvøya og Kvitsjøen. I videre undersøkelser bør imidlertid både antall genetiske markører (mikrosatellitter) og antall elver med kjent genetisk bakgrunn økes, noe som vil øke sannsynligheten betraktelig for å tilordne hver enkelt laks til sin hjemelv. Av potensielle hjemelver i Finnmark, synes flest laks å stamme fra Storelva i Laksfjord, Komagelva og Vestre Jakobselv. På russisk side skilte to elver seg ut i Kvitsjøområdet, nemlig Ponoi og Umba, mens av elvene på nordsiden av Kolahalvøya, indikerte de genetiske resultatene at flest laks kom fra Zolotaya og Kolaelva. Finnmark, Atlantisk laks, vandringsmønster, høst- og vinterlaks, genetisk opphav, Finnmark, Atlantic salmon, migration pattern, autumn- and winter salmon, genetic origin publishedVersion Report Atlantic salmon Finnmark Kolahalvøya Kvitsjøen Nordland Nordland Varangerfjord* Varangerfjorden Finnmark Nordland Troms Institute for Marine Research: Brage IMR Komagelva ENVELOPE(30.528,30.528,70.241,70.241) Storelva ENVELOPE(29.103,29.103,70.855,70.855) Svenning ENVELOPE(15.446,15.446,67.286,67.286) Synes ENVELOPE(6.028,6.028,62.538,62.538) Varangerfjorden ENVELOPE(30.000,30.000,70.000,70.000) Vestre Jakobselv ENVELOPE(29.331,29.331,70.113,70.113) Zolotaya ENVELOPE(37.016,37.016,68.863,68.863) |