Summary: | Prosjekt 4001-701.249 Innledning: For å få et bestandsanslag for nordøstatlantisk vågehval har en de siste årene konsentrert seg om å gjennomføre linjetransekttellinger. Det største linjetransekttelletoktet fra norsk side ble gjennomført i 1989, da en dekket alle viktige deler av sommerutbredelsesområdet til nordøstatlantisk vågehval med 9 fartøyer i ca. 5 uker (se sluttrapport prosjekt I 701.250 Linjetransekttelling av vågehval). Linjetransekttellemetodikken er en relativt ny teknikk for å estimere tallrikhet av hval, og der er behov for omfattende studier for å forbedre metoden både med hensyn til utførelse av tellingene og analyse av data. Et sentralt problem har vært å få anslag over sannsynligheten g(0) for å oppdage en hval som befinner seg langs kurslinja, og arbeidet med dette har vært det sentrale i prosjektet. Et nært beslektet og mer generelt problem er spørsmålet om hvordan deteksjonssannsynligheten avhenger av variable som vind, bølgemønster, lysforhold, fartøyhastighet og observatørens dyktighet. Dette arbeidet har startet opp og vil bli videreført i prosjekt 4001- 701.314. Måten en regulerer beskatningen av en hvalbestand på (forvaltningsprosedyren) vil være avhengig av hvilke data en har over størrelse og utvikling av bestanden, og omvendt vil den nøyaktigheten en forlanger av bestandsestimatene være delvis bestemt av forvaltningsprosedyren. En separat del av prosjektet har derfor vært å delta i IWC's arbeide med forvaltningsprosedyrer.
|