Silde- og brislingundersøkelser i fjordene, 28.oktober - 10.desember 1989

• Main Authors: Torstensen, Else, Røttingen, Jostein, Jørstad, Knut Eirik, Paulsen, Ole Ingar
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Havforskningsinstituttet 1999
• Subjects: brisling; sprat; sild; herring; bestandsberegning; stock assessment; Helgeland; Bodø; Rene; Porsanger; Kvæfjord; Sjona; Melfjord; Finnmark; Troms
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/113349

Since 1968 selected fjords from Ryfylke to Finnmark have been surveyed acoustically to obtain an indices of abundance of 0-group sprat and Norwegian Spring Spawning Herring. From 1993 the survey also covers the fjords on the Skagerrak Coast. The sprat index forms the basis of prognoses for next year's coastal and fjord fisheries. Data for individual length and weight for each year-class have been collected. There was an increase in the abundance indices of 0-group sprat south of 62°N in 1998. While nearly no 0-group sprat were observed in Oslofjord, Sognefjord and Nordfjord, in 1997, the indices in 1998 were of the highest for the period 1993- 1998. On the Coast of Helgeland, sprat was observed in Rana/Sjona and in Melfjord. Here, the abundance was lower than last year. 0-group sprat made from 52 to 100% of the number. Older sprat was most abundant in the Oslofjord and on the coast of Helgeland/Melfjord (52-55%), and in the Hardangerfjord (14%). Sprat of the 1996-year class was the dominant in Oslofjord and Hardangerfjord while the 1997-year class was strong in Melfjord. North of Bodø low abundance was observed and with single specimens caught scattered north to Porsanger. South of 62°N 0-group Norwegian spring spawning herring were found in the southern fjords of Ryfylke and in Hardanger-Sunnhordland. In the Hardangerfjord the 1-group herring occurred in nearly the same abundance in number. Only local herring populations were observed in Sognefjord, Nordfjord and Trondheimsfjord. The abundance in number in all areas was higher than in the last years and the total number was the highest for the period. Genetic analyses of herring from various trawl samples were made for stock identification. In the assessment of genetic population structure, the results of the LDH-2* analyses are emphasised. The results of the analyses confirm the pattern of previous years. The samples from the Trondheimsfjord showed mainly local herring.Herring and sprat were examined for fungus infection (Ichthyophonus hoferi) and few specimens were found infected. Highest infection rates were found in herring in RisØr/Nordfjord (8%) and in Kvæfjord (14%). Environmental (monitoring) of the fjords from Ryfylke and northwards were performed according to standard procedures from 1975. At each station salinity and temperature were measured with CTD sonde and sampled for nutrients. The results from these surveys will be published separately. NORSK SAMMENDRAG: Utvalgte fjorder fra Ryfylke til Finnmark er undersøkt med akustisk mengdemålingsteknikk siden 1968. Formålet er å fremskaffe mengdeindekser av 0-gruppe brisling og norsk vårgytende sild (NVG-sild), samt foreta undersøkelser av Trondheimsfjordsilda. Fra og med 1993 har undersøkelsen også dekket Skagerrakkysten. Mengdeindeksene av brisling er grunnlag for prognoser for neste års kyst-og fjordfiske. Det er innsamlet biologiske data som lengde, vekt og alder. Resultatene høsten 1998 viser Økte forekomster av 0-gruppe brisling i fjordene sør for Statt. Mens det i 1997 var ubetydelige forekomster av 0-gruppe brisling i Oslofjorden, Sunnhordland, Sognefjorden og Nordfjord, var det i 1998 til dels gode forekomster i disse områdene. Nordover på Helgelandskysten var det registrert brisling i Rana-Sjona og Melfjorden, men mindre forekomster enn i 1997. Tallmessig dominerte 0-gruppe brisling (52- 100%). Eldre brisling var mest tallrik i Oslofjorden, Hardangerfjorden, og på Helgelandskysten/Melfjord. Brisling av 1996- årsklassen var fremdeles tallrik i Oslofjorden og Hardangerfjorden. I Melfjorden var fremdeles 1997- årsklassen relativt sterk og representerte vel 50% av brislingen. I nordlige områder, nord for Bodø, ble det registrert lite brisling. Enkelte individer ble tatt i trålfangster nord til Porsanger. Sør for Statt ble det påvist 0-gruppe norsk vårgytende sild i fjordene i sørlige Ryfylke og i Hardanger/Sunnhordland. I Hardangerfjorden var l-gruppen nær like tallrik som årsyngelen. I Sognefjord, Nordfjord og Trondheimsfjord ble det observert lokal sild. De største forekomstene av 0-gruppe NVG-sild ble observert i de nordlige områder (Troms-Finnmark). Bestandsidentifisering ble gjennomført ved genetiske analyser av sild. De genetiske analysene omfattet stivelsesgel-elektroforese av muskelenzymer og i alt 5 ulike systemer ble undersøkt (laktat dehydrogenase, isocitrat dehydrogenase, maleat dehydrogenase, phoshoglucosemutase og glucosephosphat isomerase). I vurderingene av bestandstilhørighet er det lagt hovedvekt på resultatene av analysene av LDH-2* systemet. Resultatene fra analysene bekrefter i hovedsak mønsteret fra tidligere år. I de fleste fjordområder ble det registrert rene forekomster av NVGsild, men i enkelte områder var det også påvist lokal fjordsild. Prøvene fra Trondheimsfjorden viste at mesteparten av silda var fra den lokale bestanden av trondheimsfjordsild. For hele kysten ble det kun påvist enkelte individer av sild og brisling, som var infisert av Ichthyophonus hoferi. I Nordfjord/Risør og i Kvæfjord derimot var mfeksjonsgraden større, henholdsvis 8 og 14 %. MiljØovervåkuig av fjorder fra Ryfylke og nordover er utført etter et standardopplegg som er fulgt siden 1975. På hver stasjon ble saltholdighet og temperatur målt med CTD-sonde, og det ble tatt prøver for bestemmelse av næringssalter. Resultatene fra miljøundersøkelsene blir publisert separat.