Unnskyld. Kan de tilgje oss? Ein kvalitativ analyse av unnskyldning brukt som kriserespons

• Main Author: Brenne, Berete
• Other Authors: Erdal, Ivar John
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Nynorsk
• Published: Høgskulen i Volda 2021
• Subjects: VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Medievitenskap og journalistikk: 310; Hadsel; Svalbard; Turen
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2838988

Abstract This master thesis is the final part of the Master in Media Practices at Volda University College. This assignment is free to answer how the apology from Hurtigruten in connection with the corona infection on board the MS Roald Amundsen, served as a crisis response. The worldwide corona pandemic led to closure and major consequences for the tourism industry. After putting 14 of 16 ships in storage, suffering financial losses in the billions, the government finally opened up for Hurtigruten to start up some of the business, among other things after great pressure from the company. But then Covid-19 is discovered by a passenger from Hadsel municipality, who has been on a cruise with Hurtigruten to Svalbard. In the meantime, MS Roald Amundsen has embarked on a new trip, with new passengers, but with the same crew as on the trip that the passenger from Hadsel municipality took part in. The infection control doctor in Hadsel municipality notifies the company immediately, but the advice to notify the passengers immediately should not be taken into account by Hurtigruten. After two days are the passengers notified Then a crew of 160 and a total of 386 passengers are exposed to Covid-19, wiithout being aware of it, and no one has an overview of how many people can be infected. The thesis contains a qualitative text analysis of what CEO Daniel Skjeldam presented on behalf of Hurtigruten at a press conference on Monday 3 August 2020. The analysis is based on Hearit and Borden's models for apologetic ethics, and using 18 online articles from Nordlys, VG Nett and NRK, it is tempting to find out if the apology from Hurtigruten is in line with Hearit and Borden's models for what a good apology should be. The analysis shows that Hurtigruten makes an apology that lacks a good enough understanding of the consequences of the serious incident for many of the company's stakeholders. The apology is marked by a disclaimer and focuses too much on the company which is to blame for routine failure and poor internal communication when they try to explain the reason why corona infection could spread from the expedition cruise ship MS Roald Amundsen. Samandrag Denne oppgåva forsøker å svare på korleis unnskyldninga frå Hurtigruten i samband med koronasmitten om bord på MS Roald Amundsen, fungerte som kriserespons. Den verdsomspennande koronapandemien førte til nedstenging og store konsekvensar for turistnæringa. Etter å ha lagt 14 av 16 skip i opplag og lidd økonomiske tap imilliardklassen, opna til slutt styresmaktene opp for at Hurtigruten kunne starte opp att noko av verksemda, mellom anna etter stort påtrykk frå selskapet. Så skjer det som ikkje skal skje, det blir oppdaga Covid-19 hjå ein passasjer frå Hadsel kommune, som har vore på cruise med hurtigruteskipet MS Roald Amundsen til Svalbard. I mellomtida har MS Roald Amundsen lagt ut på ny tur, rett nok med nye passasjerar, men med samme mannskap som på turen som passasjeren frå Hadsel kommune var med på.Smittevernlegen i Hadsel kommunen varslar straks selskapet, men råda om å varsle passasjerane umiddelbart, vert ikkje teke til følgje av Hurtigruten. Først etter to dagar får passasjerane beskjed. Då er eit mannskap på 160 og til saman 386 passasjerar utsett for koronasmitte,utan å vere klar over det, og ingen har oversikt over kor mange som kan vere smitta. Oppgåva inneheld ei kvalitativ tekstanalyse av det som konsernsjefen Daniel Skjeldam framførte på vegne av Hurtigruten på ein pressekonferanse måndag 3. august 2020. Analysen tek utgangspunkt i Keith Michael Hearit og Sandra Borden sine modellar for den apologetiske etikken, og ved hjelp av 18 nettartiklar frå Nordlys, VG Nett og NRK, freistar eg å finne ut om unnskyldninga frå Hurtigruten er i tråd med Hearit og Borden sine modellar for korleis ei god unnskyldning skal vere. Analysen viser at Hurtigruten legg fram ei unnskyldning som manglar god nok forståing for kva konsekvensar den alvorlege hendinga har fått for mange av interessentane til selskapet.Unnskyldninga ber preg av ansvarsfråskriving og har i for stor grad fokus på selskapet, som skuldar på rutinesvikt og dårleg internkommunikasjon når dei freistar å forklare årsaka til korleis koronasmitte kunne spreie seg på og frå ekspedisjonscruiseskipet MS Roald Amundsen.