| Summary: | Geologi og Geofare GE 491 Juni 2015 Isbreer preger den norske naturen, og de har en estetisk verdi som fascinerer både lokale og turister. Med et økende energibehov opp gjennom årene har også breene blitt en viktig ressurs for energiproduskjon fra vannkraft i Norge. Isbreer responstid på endringer i klima er relativt rask, og de har blitt forsket mye på i takt med et økende fokus på klimaforandringer som Jorden står ovenfor i dag. De opererer også som et historsik lager, hvor breers indre har informasjon om forhold som har vært i fortiden. Massebalansen til breer gjenspeiler årlige variasjoner i klima, hvor nedbør i form av snø om vinteren og smelte om sommeren spiller en stor rolle. Målet med oppgaven er å finne ut hvordan dreneringssystemet på en alpin bre som Storbrean utvikles i løpet av en ablasjonssesong, og i større detalj dets karakter på sensommeren. Oppgaven er basert på tolkning av vannføring- og meteorologiske data samt resultater fra sporstoffmålinger utført i feltarbeid på Storbean i september 2014. Dataene er prosessert i Excel og presentert i grafer som sammenligner vannføring med en rekke meteorologiske forhold. Endringer i transporttid og døgnlige variasjoner er brukt til å anslå utviklingen til dreneringssystemet. For sporstoffmålingene er rekke utregninger blitt gjort for å kunne si noe om morfologien til dreneringssystemet på det tidspunktet de ble foretatt. På bakgrunn av resultatene er det tolket en utvikling fra et distribuert dreneringssystem som er lite effektivt til et velutviklet, kanalisert system hvor transporten av smeltevann er hurtig. Økende døgnlige variasjoner i vannføring og kortere transporttid gjennom sesongen tyder på endringer i dreneringssystemet. Resultater fra sporstoffmålinger tyder også på at det ikke er et distribuert, men et kanalisert dreneringssystem på sensommeren.
|
|---|