Grensehandel i Sameland

• Main Author: Døving, Runar
• Format: Other/Unknown Material
• Language: unknown
• Published: 2020
• Subjects: SIFO; PublikasjonSIFO; RapporterSIFO; Grensen; Karigasniemi; Russland; Synes; Finnmark; Lakselv; Nordkalott*
• Online Access: https://hdl.handle.net/20.500.12199/5997

Grensen mellom Norge og Finland går rett igjennom sameland. For samene er det derfor ingen grense. Når nordmenn krysser grensen drar de fra et eget norsk land til et svensk eller finsk land, med andre kulturer. For samer vaier det samme flagget, og grensen blir da bare en praktisk barriere, eller steder med billigere og andre varer eller tjenester. Grensen mellom Norge og Finland går rett igjennom sameland. For samene er det derfor ingen grense. Når nordmenn krysser grensen drar de fra et eget norsk land til et svensk eller finsk land, med andre kulturer. For samer vaier det samme flagget, og grensen blir da bare en praktisk barriere, eller steder med billigere og andre varer eller tjenester. Kunnskapene om kvoter er minimal. Og man oppfatter ikke det man sørpå kaller smugling på samme måte. Den etniske og praktiske historiske erfaring gjør samenes forhold til grensehandelen meget avslappet. Moralske argumenter om at grensehandel er harry, eller at man bør støtte den norske stat er helt irrelevante problemstillinger i sameland. Heller ikke den strøm av ordet ”billig” hører man i Finnmark. Det kan synes som om både samer og finnmarkinger generelt har et mer avslappet og bevisst forhold til matens lave andel av husholdningsbudsjettet. Der nordmenn ser grensehandel som en politisk handling, er finsk sameland bare et sted der det selges billigere tobakk, øl eller kjøtt. Og det er ingen moralsk forskjell å dra til Lakselv for å handle møbler, enn det er til Karigasniemi for å handle tobakk. Finnmarkinger har en helt annet forhold til avstander enn man har sørpå. Man reiser mye og langt og veiene er gode. Man reiser gjerne gjennom Finland for å komme til andre steder i Norge. Dette gjør at grensehandelen likevel er omfattende mot Finland, og har stor betydning både for vareutvalg, priskonkurranse og for kontakten mellom landene på Nordkalotten. Handel er basert på tilbud og etterspørsel. De stedene som har fått god konkurranse fra norske kjøpmenn eller kjeder synes å klare seg godt, særlig når tilbudet på finsk side forfaller. Mens det omvendt har blitt et meget godt tilbud i Nuorgam med polutsalg og godt og utvalg har fått et betydelig økt omfang. Grensehandelen mot Russland er ikke særlig stor, og har en større plass i offentligheten enn i virkeligheten. Årsaken er den strenge grensekontrollen og den fordyrende visumplikten. Tilknyttede prosjekter Fenomenet grensehandel