Grensehandel i Sameland
Grensen mellom Norge og Finland går rett igjennom sameland. For samene er det derfor ingen grense. Når nordmenn krysser grensen drar de fra et eget norsk land til et svensk eller finsk land, med andre kulturer. For samer vaier det samme flagget, og grensen blir da bare en praktisk barriere, eller st...
Main Author: | |
---|---|
Format: | Other/Unknown Material |
Language: | unknown |
Published: |
2020
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/20.500.12199/3911 |
id |
fthsosloakersoda:oai:oda.oslomet.no:20.500.12199/3911 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
fthsosloakersoda:oai:oda.oslomet.no:20.500.12199/3911 2024-09-15T18:06:14+00:00 Grensehandel i Sameland Døving, Runar 2020-06-09T15:25:15Z application/pdf https://hdl.handle.net/20.500.12199/3911 unknown Prosjektnotat 4-2003 https://hdl.handle.net/20.500.12199/3911 SIFO PublikasjonSIFO RapporterSIFO Notat 2020 fthsosloakersoda https://doi.org/20.500.12199/3911 2024-07-24T03:11:47Z Grensen mellom Norge og Finland går rett igjennom sameland. For samene er det derfor ingen grense. Når nordmenn krysser grensen drar de fra et eget norsk land til et svensk eller finsk land, med andre kulturer. For samer vaier det samme flagget, og grensen blir da bare en praktisk barriere, eller steder med billigere og andre varer eller tjenester. Grensen mellom Norge og Finland går rett igjennom sameland. For samene er det derfor ingen grense. Når nordmenn krysser grensen drar de fra et eget norsk land til et svensk eller finsk land, med andre kulturer. For samer vaier det samme flagget, og grensen blir da bare en praktisk barriere, eller steder med billigere og andre varer eller tjenester. Kunnskapene om kvoter er minimal. Og man oppfatter ikke det man sørpå kaller smugling på samme måte. Den etniske og praktiske historiske erfaring gjør samenes forhold til grensehandelen meget avslappet. Moralske argumenter om at grensehandel er harry, eller at man bør støtte den norske stat er helt irrelevante problemstillinger i sameland. Heller ikke den strøm av ordet ”billig” hører man i Finnmark. Det kan synes som om både samer og finnmarkinger generelt har et mer avslappet og bevisst forhold til matens lave andel av husholdningsbudsjettet. Der nordmenn ser grensehandel som en politisk handling, er finsk sameland bare et sted der det selges billigere tobakk, øl eller kjøtt. Og det er ingen moralsk forskjell å dra til Lakselv for å handle møbler, enn det er til Karigasniemi for å handle tobakk. Finnmarkinger har en helt annet forhold til avstander enn man har sørpå. Man reiser mye og langt og veiene er gode. Man reiser gjerne gjennom Finland for å komme til andre steder i Norge. Dette gjør at grensehandelen likevel er omfattende mot Finland, og har stor betydning både for vareutvalg, priskonkurranse og for kontakten mellom landene på Nordkalotten. Handel er basert på tilbud og etterspørsel. De stedene som har fått god konkurranse fra norske kjøpmenn eller kjeder synes å klare seg godt, særlig når tilbudet på finsk side ... Other/Unknown Material Finnmark Lakselv Nordkalott* Finnmark OsloMet (Oslo Metropolitan University): ODA (Open Digital Archive) |
institution |
Open Polar |
collection |
OsloMet (Oslo Metropolitan University): ODA (Open Digital Archive) |
op_collection_id |
fthsosloakersoda |
language |
unknown |
topic |
SIFO PublikasjonSIFO RapporterSIFO |
spellingShingle |
SIFO PublikasjonSIFO RapporterSIFO Døving, Runar Grensehandel i Sameland |
topic_facet |
SIFO PublikasjonSIFO RapporterSIFO |
description |
Grensen mellom Norge og Finland går rett igjennom sameland. For samene er det derfor ingen grense. Når nordmenn krysser grensen drar de fra et eget norsk land til et svensk eller finsk land, med andre kulturer. For samer vaier det samme flagget, og grensen blir da bare en praktisk barriere, eller steder med billigere og andre varer eller tjenester. Grensen mellom Norge og Finland går rett igjennom sameland. For samene er det derfor ingen grense. Når nordmenn krysser grensen drar de fra et eget norsk land til et svensk eller finsk land, med andre kulturer. For samer vaier det samme flagget, og grensen blir da bare en praktisk barriere, eller steder med billigere og andre varer eller tjenester. Kunnskapene om kvoter er minimal. Og man oppfatter ikke det man sørpå kaller smugling på samme måte. Den etniske og praktiske historiske erfaring gjør samenes forhold til grensehandelen meget avslappet. Moralske argumenter om at grensehandel er harry, eller at man bør støtte den norske stat er helt irrelevante problemstillinger i sameland. Heller ikke den strøm av ordet ”billig” hører man i Finnmark. Det kan synes som om både samer og finnmarkinger generelt har et mer avslappet og bevisst forhold til matens lave andel av husholdningsbudsjettet. Der nordmenn ser grensehandel som en politisk handling, er finsk sameland bare et sted der det selges billigere tobakk, øl eller kjøtt. Og det er ingen moralsk forskjell å dra til Lakselv for å handle møbler, enn det er til Karigasniemi for å handle tobakk. Finnmarkinger har en helt annet forhold til avstander enn man har sørpå. Man reiser mye og langt og veiene er gode. Man reiser gjerne gjennom Finland for å komme til andre steder i Norge. Dette gjør at grensehandelen likevel er omfattende mot Finland, og har stor betydning både for vareutvalg, priskonkurranse og for kontakten mellom landene på Nordkalotten. Handel er basert på tilbud og etterspørsel. De stedene som har fått god konkurranse fra norske kjøpmenn eller kjeder synes å klare seg godt, særlig når tilbudet på finsk side ... |
format |
Other/Unknown Material |
author |
Døving, Runar |
author_facet |
Døving, Runar |
author_sort |
Døving, Runar |
title |
Grensehandel i Sameland |
title_short |
Grensehandel i Sameland |
title_full |
Grensehandel i Sameland |
title_fullStr |
Grensehandel i Sameland |
title_full_unstemmed |
Grensehandel i Sameland |
title_sort |
grensehandel i sameland |
publishDate |
2020 |
url |
https://hdl.handle.net/20.500.12199/3911 |
genre |
Finnmark Lakselv Nordkalott* Finnmark |
genre_facet |
Finnmark Lakselv Nordkalott* Finnmark |
op_relation |
Prosjektnotat 4-2003 https://hdl.handle.net/20.500.12199/3911 |
op_doi |
https://doi.org/20.500.12199/3911 |
_version_ |
1810443722396008448 |