Summary: | Inkludering har i flere tiår vært et viktig prinsipp i norsk skolepolitikk. Likevel viser rapportene fra Barneombudet (2017) og Nordahl og Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging (2018) at inkluderingspraksisen ved mange skoler er utilstrekkelig. Det finnes flere forklaringer på dette. Inkludering kan blant annet forstås på ulike måter. Det finnes ingen fasitsvar. Følgelig er det opp til det enkelte profesjonsfellesskapet å utvikle en forståelse av inkludering, og omsette det til god lokal praksis. Rektor har særskilt ansvar for å tilrettelegge for dette arbeidet. Denne studien søker å få innsikt i hvordan et utvalg rektorer arbeider for at profesjonsfellesskapene ved egen skole skal kunne utvikle inkluderende praksiser. Følgende problemstilling er formulert: Hvordan tilrettelegger rektor for at profesjonsfellesskapet skal kunne utvikle en inkluderende praksis i tråd med intensjonene i LK20? Semi-strukturerte intervjuer har blitt gjennomført med et utvalg på fem rektorer fra Oslo-området, Trøndelag og Troms og Finnmark. Gjennom tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006) ble det konstruert innsikt i hvordan rektorene forstår inkludering, hvordan de ser sin rolle i å realisere inkluderingsprinsippet, samt hva de gjør for at profesjonsfellesskapet skal kunne utvikle en inkluderende praksis. Studien indikerer at rektorene tar ansvar for skolens pedagogiske utvikling. De har også utviklet strukturer som har betydning for å kunne implementere føringer knyttet til profesjonsfellesskap i LK20. Rektorene gir imidlertid uttrykk for å ha ulik forståelse av inkluderingsfenomenet. Tiltak som skolene har iverksatt bærer preg av denne forståelsen. Det argumenteres i avhandlingen for at rektorene har gjort viktige grep for å realisere intensjonene læreplanen har for profesjonsfellesskapet. Det bidrar til at noen av vilkårene for at skolene skal kunne utvikle god pedagogisk praksis ser ut til å være stede. Samtidig bør kanskje profesjonsfelleskapene tilegne seg dypere forståelse av ...
|