| Summary: | Den samiske befolkningen har i kjølvannet av Norges ratifisering av ILO-konvensjon 169 i 1990 blitt anerkjent som urfolk i Norge. Dette gir samene særskilte rettigheter, blant annet gjennom kulturutfoldelse. I nyere tid har dette fått større påvirkninger på opplæringen, og spesielt med de nye læreplanene i fagfornyelsen foreligger det større krav om kompetanse i samisk kultur og historie, men hvilken effekt har disse endringene hatt på lærerutdanningene? Denne oppgaven tar for seg hvordan samiske perspektiver kan komme til syne i musikkfaget i grunnskolelærerutdanningene. Forfatteren baserer seg på intervjuer av tre studenter fra ulike lærerutdanninger, samt et intervju med Frode Fjellheim, professor ved Nord Universitet. Gjennom en fenomenologisk analyse av intervjuene beskriver forfatteren hvordan det samiske perspektivet kan oppleves av studenter i grunnskolelærerutdanningen, i tillegg til hvordan de vil møte undervisning i samisk musikk når de går ut som profesjonsutøvere i grunnskolen. Dette drøftes i lys av teorier om multikulturalisme og mangfoldsproblematikk, i tillegg til et historisk tilbakeblikk på hvordan det samiske perspektivet har utviklet seg i Norge gjennom læreplaner og med noen samfunnsmessige trekk. Forfatteren drøfter også noen sentrale trekk ved balansen mellom juridisk grunnlag for lærerutdanningen og lærerprofesjonen, og sentraliserer drøftingen basert på spørsmålet om integrering av det samiske perspektivet i utdanningen. Til slutt presenterer forfatteren noen tilnærminger til samisk musikkundervisning som tankegods for egen profesjonsutøvelse og som oppfordring til endring i praksis, basert på drøftingen om den samiske musikkens plass i musikkundervisningen både på grunnskolen, i høyere utdanning og samfunnet generelt. publishedVersion
|
|---|