| Summary: | Master i skolerettet utdanningsvitenskap Formål: Oppgaven har til hensikt å kartlegge hvordan elever i ungdomsskolen opplever friluftsliv som en del av kroppsøving. Oppgaven undersøker om det eksisterer forskjeller mellom ulike geografiske grupper innenfor friluftslivsundervisningen. Forskningsspørsmålene omhandler geografiske forskjeller, oppfølging av kompetansemål i læreplanen og dannelsespotensialet i forbindelse med friluftsliv i kroppsøving. Teori: Den teoretiske tilnærmingen er delt i tre deler. Først framkommer friluftslivsteori, med en begrepsavklaring, et historisk tilbakeblikk og en beskrivelse av friluftslivet i dag. Videre handler teorikapitlet om hvordan friluftsliv er innlemmet i læreplanen i kroppsøving, historisk, i dag og i framtiden. Til slutt tar oppgaven for seg dannelsesteori, med bakgrunn i Klafkis dannelsestanker. Det teoretiske grunnlaget skal gi en forforståelse for forskningsspørsmålene og resultatene til oppgaven. Metode: For å besvare oppgavens problemstilling er kvantitativ metode benyttet, med et tverrsnittsdesign. Utvalget består av 267 ungdomsskoleelever fra to ulike fylker i Norge: Finnmark i nord og Akershus i sør-øst. Utvalget stammer fra totalt åtte forskjellige ungdomsskoler. Datamaterialet er blitt samlet inn gjennom et digitalt spørreskjema. Studiens empiri er etterprøvd med validitetstester og reliabilitetstester. Resultater: De overordnede funnene i studien antyder at det er et begrenset friluftslivsinnhold i kroppsøving, og at elevene ikke i tilstrekkelig grad oppnår kompetansemålene i kroppsøving. En sammenligning av gruppene viser at det eksisterer signifikante forskjeller mellom skolene fra de to deltakende fylkene. Elevene fra Finnmark oppgir å ha et større friluftslivsinnhold, i tillegg til at de oppfatter å ha lært mer i friluftsliv, sammenlignet med elevene fra Akershus. Elevene i Finnmark oppnår størst grad av evne til medbestemmelse, mens elevene i Akershus oppnår størst evne av solidaritet. Elevene som går på skole i nærheten av naturen, virker å få mer ut av friluftslivsundervisningen i kroppsøving enn de som ikke gjør det. Purpose: The purpose of this study was to explore how students in secondary school experienced outdoor life (friluftsliv) as a part of physical education classes at school. Research questions are related to geographical differences, the main aim of outdoor life in the curriculum, and the potential for “Bildung” in the practice of outdoor life in physical education. Theoretical framework: The theoretical framework is presented in three different parts. First, the theoretical framework of outdoor life was defined and presented with a historical view of the subject and a description of outdoor life as it is performed today. Description how outdoor life is incorporated into the curriculum in physical education historically, today and in the future, is described in the second part. Finally, the chapter would present and explore “Bildung” based on Klafki's theories. Hopefully, the theoretical framework will give the reader useful knowledge to better understand the aim of the study, the research questions, and the results. Methods: This is a cross-sectional questionnaire-based study, including data from 267 students from two junior high schools in Norway. Participatory schools were from two different counties in Norway: Finnmark in the Northern part and Akershus in the South East part of the country. The students are recruited from eight different secondary schools. The data was collected through a digital questionnaire. The empirics in the study was tested with statistical analyses, including validity and the reliability tests. Results: The overall findings indicate that the content of outdoor life in physical education is limited. The findings showed that the students did not adequately achieve the competence goals defined in the curriculum for physical education related to outdoor life. Comparison of the geographical groups shows that there are significant differences between students from Finnmark compared to Akershus. The students from the Northern part reported larger proportion of outdoor life content, in addition to the fact that they perceive to have learned more in outdoor life compared with students from Akershus. Students from Finnmark achieved a significant greater ability of codetermination, while the students in Akershus achieved higher ability for solidarity in outdoor life. Students attending school close to nature seems to have more experience from the instruction in outdoor life, compared to those who don’t. They also seem to benefit more from teaching of outdoor life as a part of the physical education classes. publishedVersion
|
|---|