| Summary: | Master i estetiske fag Med denne studien henvender jeg meg til dere som er interessert i, og arbeider med, etnodramaformen. Studien tar for seg utviklingen av et etnodrama med arbeidstittelen RUIN – RegionsUtvikling i Nord. Etnodramaet har sitt utgangspunkt i intervjuer med tre nordnorske kvinner i ulike livsfaser og med ulik geografisk tilhørighet. Studien berører mulighetene etnodramaformen har når kvalitative intervjuer skal transformeres til teater. Videre tar studien for seg hvordan ulike kvinnestemmer kan ivaretas med én aktør på scenen. Gjennom et kvalitativt forskningsopplegg, sammensatt av intervju, visuell etnografi og feltnotater, har jeg generert datamaterialet som er utgangspunktet for det etnodramatiske utviklingsarbeidet. Studien har vist at mulighetene for å transformere intervju til etnodrama ligger i kontekstualiseringen av materialet. Ved å bruke informantenes erfaringer kan en gi et innblikk i hva det vil si å være menneske i en gitt kontekst. Videre har det kommet frem at den teatrale rammen – der aktør, karakter og publikum møtes, vil ha en innvirkning på hvordan kvinnestemmene forstås. De teatrale verktøyene vil i denne sammenheng være gode bidrag for å ivareta ulike kvinnestemmer med én aktør på scenen. Studien gir et innblikk i hvordan en kan ta i bruk menneskelige erfaringer for å skape scenetekst som belyser dagsaktuelle tematikker. With this study, I am addressing those interested in the ethnodrama genre. This study examines the development of an ethnodramatic stage play with the working title RUIN – Regional Development in the North. The ethnodrama is based on a series of interviews with three Northern-Norwegian adult women representing different walks of life as well as distinct geographical regions. The study creates an opportunity to apply the possibilities of the ethnodrama genre when interviews are to be transformed into a stage play. The study also explores how different women’s voices can be represented on stage through a monologue-based solo performance. A qualitative methodical approach was chosen to generate the raw data material, consisting of semi-structured video-recorded interviews, visual ethnography and field notes. The study provides evidence for contextualizing as an integral component in the process of transforming information from interviews into ethnodrama. By applying the experiences of the informants, it is possible to provide insight into what it means to be human in a given context. An important finding includes how the theatrical framework supporting the encounter of the actor, character and audience, will influence how the women’s voices are heard and appreciated. Implementations of specific, well selected theatrical devices will shape the perception of diverse female voices expressed through the solo actor. The study illustrates how authentic human experiences can be developed into a theatrical script that sheds light on contemporary matters of contention. publishedVersion
|
|---|