| Summary: | Master i styring og ledelse Register om betinget godkjenning og kontroll (forkortet ROBEK) ble innført i Norge i 2001. Kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse står i fare for å bli innmeldt i dette registeret, noe som innebærer økt statlig kontroll og innstramming av det økonomiske handlingsrommet. Inn- og utmelding i ROBEK skjer etter vilkår nedfelt i kommunelovens paragrafer, og det er Fylkesmannen på oppdrag fra staten, som utfører det praktiske arbeidet rundt dette. ROBEK har nå vært et tiltak staten har hatt ovenfor kommuner og fylkeskommuner i 15 år, og i løpet av denne tiden har mange kommuner og fylkeskommuner vært inne i registeret. Hensikten med denne oppgaven er å drøfte holdningene til ROBEK i dag, og å gi en beskrivelse av hvordan berørte parter ser på fenomenet ROBEK. Metoden som er valgt er kvalitativ, med gjennomføring av dybdeintervjuer av seks informanter. Informantene er strategisk utvalgt og kommer fra to kommuner i Troms fylke, Karlsøy og Lyngen kommune. Det er tre hovedfunn. For det første er forholdet mellom politikk og administrasjon ikke et avhengighetsforhold, heller ikke om kommunen blir innmeldt i ROBEK. ROBEK medfører i hovedsak ikke til mer kontakt mellom partene, men som alltid må de samarbeide til det beste for innbyggerne. For det andre foreligger det ikke noen målkonflikt mellom politikere og administrasjon, men det er likevel mange eksempler som viser de ulike prioriteringene og holdningene som finnes i kommunene. For det tredje er begrepet «svarteliste» en betegnelse informantene ikke kjenner seg igjen i. Innmelding i ROBEK medfører et redusert økonomisk handlingsrom og kan i perioder hindre politikere og administrasjon å utvikle sin kommune i ønsket retning, så ROBEK kan heller beskrives som enn "pisk" for kommunen. Holdningene til ROBEK er sprikende, men en ting alle informantene er enige om er at det er godt å være utmeldt av ROBEK. Register for Governmental Approval of Financial Obligations (ROBEK) was introduced in Norway in 2001. Counties and municipalities in financial imbalance might be included in the register, implying state review and approval of financial obligations. The Local Government Act regulates the criteria for inclusion, and the County Governor on behalf of the Ministry, performs the practicalities. ROBEK has now existed for 15 years, and during this period, many municipalities and counties have been subject to approval. The purpose of this paper is to discuss how the attitudes towards ROBEK are today, and to describe how stakeholders see the concept of ROBEK. Qualitative method is used, and in-depth interviews with six informants have been conducted. The informants are strategically selected and come from two municipalities in Troms County, Karlsøy and Lyngen. There are three main findings. Firstly, the relationship between politics and administration is not a dependent relationship, neither so when the municipality is included in ROBEK. Inclusion in ROBEK does not imply more contact between the stakeholders; however, they have to collaborate as usual for the benefit of their citizens. Secondly, there is no controversy among politicians and administration regarding goals, nevertheless there are many examples showing different priorities and attitudes. Thirdly, the term "blacklist" is a term that the informants do not recognize. Inclusion in ROBEK implies approval of financial obligations, and can at times prevent the politicians and the administration from developing their municipality as the wish, so ROBEK might be described more as a “whip”. The opinions about ROBEK differed. However, one thing all the informants agreed on, it was a relief when the time in ROBEK ended. acceptedVersion
|
|---|