Nordmenns brød- og kornvaner - i stabilitet og endring

• Main Authors: Bugge, Annechen Bahr, Lavik, Randi, Lillebø, Kjersti
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål; Norwegian
• Published: Forbruksforskningsinstituttet SIFO 2008
• Subjects: Alder; Bakeri; Glykemisk indeks; Kjønn; Kostholdsdebatt; Livsstil; Matpakke; Sosial klasse; Media; Ungdom; Korn; Norway; Verdier; Nord-Norge; Northern Norway
• Online Access: http://hdl.handle.net/20.500.12199/934

Økt forbruk av grove brød- og kornprodukter er en sentral målsetting i Regjeringens handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen i perioden 2007 til 2011. Alle er imidlertid ikke enige i denne målsettingen. De senere årene har en rekke aktører satt spørsmålstegn ved brød- og kornprodukters ernæringsmessige verdi. Flere aktører har i den sammenheng oppfordret folk til å redusere inntaket av brød, pasta og andre sentrale karbohydrater i den norske matkulturen. Et sentralt tema i denne studien av nordmenns brød- og kornvaner har derfor vært å kartlegge om og i hvilken grad denne debatten har bidratt til endringer i forbrukernes preferanser, prioriteringer og praksiser. Vår undersøkelse viste at åtte av ti vanligvis spiste brød til frokost og lunsj. Svært få spiste vanligvis brød til middag. Kun tre prosent svarte at de ikke spiste brød til noen av dagens måltider. Høyt inntakt av grovt brød er et særlig kjennetegn ved nordmenns brødvaner. Grovt brød var mest utbredt både til hverdagens og helgens brødmåltider. Kvinner spiste mer grovt brød enn menn. Yngre spiste mindre grovt brød enn de andre aldersgruppene. Det har kommet mange nye brødtyper på markedet de senere årene. Brød av typen spelt-, spesial-, gourmet, fiber-/klibrød, baguette, ciabatta og lignende, var noe mange spiste regelmessig, men få spiste daglig. Undersøkelsen viste også at brødmat og -måltider har høy matkulturell verdi. Ni av ti mente brødmat smakte godt. Seks av ti mente matpakke var en god vane og noe de likte. To av ti ga imidlertid uttrykk for at de foretrakk varme matretter til lunsj. Like mange mente brødmat var å anse som kjedelig mat. Selv om nordmenn uttrykker stadig større skepsis til matvarer med høyt innhold av sukker og (mettet) fett, spiser nordmenn fremdeles mer av søte bakervarer enn helsemyndighetene anbefaler. Ser man nærmere på det eksisterende tilbudet av brød- og bakervarer på en rekke salgs- og spisesteder, for eksempel salgsboder, skolekantiner, (stor-)kiosker, bensinstasjoner og lignende, er det imidlertid grunn til å stille spørsmål ved hvilke muligheter forbrukerne har til å foreta helseriktige valg på slike steder. Barn og unge har et noe høyere forbruk av boller, vafler, kaker og lignende enn de andre aldersgruppene. Det relativt høye forbruket av boller og kaker, må også knyttes til matkulturelle koder og verdier. Denne type mat spiller viktige rituelle roller ved en rekke anledninger. Mat og helse er et tema som har vært viet enorm oppmerksomhet i norsk offentlighet de senere årene. Et av gjennomgangstemaene har vært diskusjonene om hvorvidt brød og andre kornprodukter er så sunt som helsemyndighetene gjerne forfekter. Den mest kjente kostholdsprovokatøren har vært dr. Fedon Lindberg. Det er lite som tyder på at forbrukerne har nådd et metningspunkt hva angår kostholdsdebatter. Fire av ti mente de var meget eller ganske interessert debatten om brødets ernæringsmessige verdi. To av ti var ganske eller meget uinteressert. Kvinner var langt mer interessert enn menn. De eldste var mer interessert enn de yngste. Det samme var tilfellet for de med høy utdanning. Det var også mange som mente slike debatter satte fokus på viktige temaer. Folk hadde imidlertid mer delte oppfatninger omkring debattenes form og innhold. Det var omtrent like mange som mente slike debatter var oppklarende og nyttige som andelen som mente debattene var forvirrende. Tre av ti mente de fikk mindre tillit til kostholdseksperter. Det ser ikke ut til at kritikken av karbohydratrike matvarer har ført til store endringer i folks syn på brødets ernæringsmessige verdi. Åtte av ti mente brødmat var å anse som sunn mat. En særlig endring vi kunne spore var økt vektlegging av brødets grovhet. Dette var viktigere for kvinner enn for menn. Det var også mange som mente grovt brød var noe de spiste mer av enn tidligere. Unge mennesker hadde økt forbruket mest. Det var 71 prosent som mente de spiste omtrent samme mengde brød sammenlignet med for et par år siden, 10 prosent spiste mer og 16 prosent spiste mindre. Det var særlig kvinner og folk bosatt i Oslo som mente de spiste mindre brødmat. Det var også den gruppen om spiste mest av brødkritikernes eget brød, speltbrødet. Fire av ti bakte brød og kaker. Kvinner bakte noe oftere brød enn menn. Det var imidlertid langt flere kvinner enn menn som bakte kaker. Folk bosatt i Oslo bakte sjeldnere brød og kaker enn folk bosatt i MidtNorge og Nord-Norge. Barnefamilier bakte også dette langt oftere enn single. Det å bruke bakeblandinger var relativt utbredt. På bakgrunn av trender og tendenser som kommer frem av våre materialer, er det grunn til å tro at vi kommer til å se en del endringer i nordmenns brød- og kornvaner i årene som kommer. På den ene siden kan forventede endringer knyttes til økt miljøbevissthet (økt etterspørsel etter økologiske og lokale brød/kornprodukter). Og på den andre siden kan det knyttes til økt helsebevissthet (bedre tilbud av grove brødog kornprodukter i salgsboder, (skole-)kantiner, (stor-)kiosker, bensinstasjoner, kafeer og lignende) Summary To increase the consumption of whole grain bread (“grovbrød”) and other grain products is a primary goal set out in the Norwegian Government’s plan of action for a better diet in the population for the period of 2007-2011. Not everyone, however, agrees on this goal. The dietary value of whole grain bread and other grain products has been questioned in recent years, and prominent voices in the debate have encouraged people to reduce their intake of bread, pasta and other carbohydrates common in the Norwegian food culture. A central focus in this study of Norwegians’ bread and grain habits has thus been to map if and to what degree this debate has influenced changes in consumer preferences, priorities and practices. Our report shows that eight out of ten reported eating bread for breakfast and lunch regularly. Very few reported eating bread as the dinner meal. Only three percent reported not eating bread at any of the daily meals. A high intake of whole grain bread is a typical characteristic of Norwegian bread habits. Intake of whole grain bread was the most common both for the weekday and weekend bread meals. Women ate more whole grain bread than men. Youth ate less whole grain bread than other age groups. Many new types of bread have reached the market in later years. A high percentage of people reported eating bread types such as spelt-, specialty-, gourmet-, and fibre/bran- bread, as well as ciabattas and baguettes regularly, although very few reported doing so on a daily basis. This study also shows that bread and bread meals have a high food cultural value in Norway. Nine out of ten reported that they thought bread tasted good. Six out of ten considered bringing a lunch packet (“matpakke”) to work or school a good habit and something that they enjoyed. Two out of ten, however, preferred warm lunch. Also, two out of ten considered bread a boring food to eat. Despite the fact that Norwegians express an increasing scepticism towards food products containing high levels of sugar and (saturated) fat, Norwegians eat more baked goods than recommended by the Govern 3 ment. When examining the existing assortment of bread and baked goods at sales- and eating establishments, kiosks and petrol stations, there is good reasons to question consumers’ actual possibilities for making health conscious choices at these places. Children and young people have a slightly higher intake of buns, waffles, cakes and other similar foods than we find among other age groups. The relatively high consume of buns and cakes must also be understood in light of food cultural codes and values. Baked goods play an important ritual role at many different social occasions. Food and health issues are given a lot of media attention in Norwegian public life in recent years. Whether bread and other grain products are as nutritious as health officials claim, has been one of the main subjects of discussion. Dr. Fedon Lindberg has been the most significant dietary provocateur in this respect. Very little suggests that the dietary debates have gone beyond their peaks of interest in the population. In fact, four out of ten reported being very or slightly interested in the debates regarding the nutritional values of bread. Two out of ten reported being slightly or very uninterested. Women showed, on average, far more interest in these debates than men. Older people were more interested than young people. Also, people with a higher education reported being more interested than people with little or no formal education. The majority felt that these kinds of debates helped put focus on important issues. The respondents were, however, more divided in their opinions on the shape and form of these debates. The number of people that reported experiencing these debates to be enlightening and useful was approximately the same as the ones experiencing these debates as confusing. Three out of ten reported feeling less confident in nutritional experts as a result of these debates. Little suggests that the critique of foods containing high degrees of carbohydrates has led to very significant changes in people’s views on the nutritional value of bread. Eight out of ten regarded bread as being healthy. One change worth mentioning is the seemingly increased preference for whole grain breads on the expense of finer bread types. This was reported as more important for women than for men. Many also reported eating more whole grain bread today than they did earlier. Young people had increased their intake of whole grain bread the most. Seventy-one percent reported consuming approximately the same amount of bread today as compared to a couple of years ago, while ten percent consumed more and sixteen percent ate less bread today than earlier. Women and people living in Oslo typically reported having decreased their intake of breads to a larger extent than the rest of the population. This group of people also corresponded with the ones who reported consuming more of the primary bread type in question in the bread debates, namely the spelt bread. Four out of ten reported baking bread and cakes. Women reported baking bread slightly more often than men. It was, however, far more women than men that reported baking cakes. People living in Oslo baked bread and cakes less frequently than did people in Middle and Northern Norway. Families with children also baked bread and cakes far more often than single people. Using cake mixes when cooking was relatively common. On the basis of trends and tendencies that we have disclosed from our material, we have reason to suspect that there will be certain changes in Norwegians bread and grain consumption in the near future. These expected changes are connected to the increasing consciousness concerning the environment (which might result in an increased demand for ecological and locally based whole grain bread and grain products), and an increasing health consciousness in the population. The latter might result in a more diverse and healthier selection of whole grain bread and other grain products at (school) canteens, petrol stations, cafes, kiosks and other similar food establishments in public and private sector. Opplysningskontoret for brød og korn