Diverging national methods used to survey moose browsing damage in Scandinavia

• Main Author: Sveum, Jonas
• Format: Master Thesis
• Language: English
• Published: Høgskolen i Innlandet 2022
• Subjects: alces alces; browsing damage; browsing pressure; pinus sylvestris; Scots pine; Solbraa; Äbin; beiteskade; beitetrykk; furu; VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900; Beite; Alces alces
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3052046

Viltforvaltning begrenses ofte av administrative grenser istedenfor å forholde seg til hele leveområdet til viltpopulasjoner. Populasjoners leveområder og individuelle hjemmeområder krysser ofte de administrative grensene, hvor forskjellige lovverk og forvaltningsmål gjør et samarbeid vanskelig. Elgstammen (Alces Alces) i GRENSEVILT sitt studieområde, nordre Finnskogen, er grenseoverskridende og trekker mellom sommerområdet i Norge, og vinterområdet i Sverige. Om vinteren kan elg beite og skade den kommersielt verdifulle trearten furu (Pinus sylvestris) gjennom toppskudd- og sideskuddbeiting, barkgnaging og stammebrekk. Når toppskuddet eller treet er beitet eller brekt, vil kvaliteten og verdien av tømmeret bli redusert. Dette skaper en konflikt mellom skogbruk og jegere. I Norge og Sverige brukes to forskjellige metoder for elgbeitetaksering. Begge metodene sikter på enkelte furutrær på testflater i ungfurubestander med høyde mellom 0.5-4 meter. Den norske Solbraa-metoden, sikter på mattilgang og beitetrykk av elg, beskrevet som beitegrad som er registrert som beitede skudd av tilgjengelige skudd, samtidig som den ser på stammeskader. Den svenske metoden for elgbeitetaksering, kalt Äbin, sikter på andel skadde trær i et älgforvaltningsområde (MMA), beskrevet som antall skadde trær av det totale antallet trær. En fundamental forskjell på metodene er at Solbraa-metoden gir detaljert informasjon om beitesituasjonen i en bestand, noe Äbin ikke gjør. Äbin gir istedenfor informasjon om andel skadde trær i älgforvaltningsområdene. Solbraa- og Äbin-metoden bruker to forskjellige terskler for beiteskade basert på beitegrad og andel skadde trær. Jeg fant ut at det var en signifikant positiv sammenheng mellom ferske stammeskader og beitegrad på forskjellige nivåer, fra enkelttrær til regionalt nivå. Forvaltnings-tersklene basert på Solbraa og Äbin var ikke sammenlignbare. Jeg fant også ut at man kan konvertere resultatene fra Solbraa-metoden til Äbin, men ikke omvendt. Jeg foreslår å samarbeide om en ny metode for ...