Testing spatial overlap between humans and wild reindeer in summertime by using location-specific data

Fragmentering og tap av habitat grunnet menneskelig aktivitet er et verdensomfattende problem. Menneskelig vekst øker mer og mer, noe som har ført til et større antall interaksjoner mellom folk og dyr. Dette påvirker områdebruk og trekkruter (migrasjon) hos dyr. Migrasjon er assosiert med sesongbase...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Snortheim, Tone
Format: Master Thesis
Language:English
Published: Høgskolen i Innlandet 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3052037
Description
Summary:Fragmentering og tap av habitat grunnet menneskelig aktivitet er et verdensomfattende problem. Menneskelig vekst øker mer og mer, noe som har ført til et større antall interaksjoner mellom folk og dyr. Dette påvirker områdebruk og trekkruter (migrasjon) hos dyr. Migrasjon er assosiert med sesongbasert forflytning mellom store områder, noe som er typisk for villreinen (Rangifer tarandus t.). En økende tilgjengelighet i de norske fjellområdene har ført til en eksplosjon av hytter og friluftslivbasert reiseliv. Dette har gitt stor aktivitet i de norske villreinområdene, noe som har ført til negative effekter i form av unnvikelseseffekter og tap av habitat. En viktig del av dagens villreinforvaltning går på bevaring av leveområdene deres, ved å overvåke menneskelig aktivitet og se på effekter av kompenserende tiltak. Automatiske tellere har lenge blitt brukt for å beregne ferdselsintensiteter i utsatte områder. Etter hvert som teknologien utvikles, finnes stadig nye måter å gjøre dette på. Formålet med denne oppgaven var å finne ut om «crowdsourcet» Strava-data kan brukes som et verktøy for å overvåke ferdsel i Rondane villreinområde, og å teste forstyrrelseseffekter av Strava aktivitet på villreinens områdebruk om sommeren. Strava-data og GPS-data fra villrein fra sommeren 2016 til 2019 ble analysert på tre ulike nivåer. Resultater viste klare unnvikelseseffekter i Rondane Sør. Lavskala-analysene viste generelt unnvikelse fra Strava-segmentene. Mediumskala analysen med en sammenligning av sirkulære områder med og uten GPS-posisjoner og stor-skala analysen av Gudbrandsdalen og Østerdalen hadde store likheter i resultatene, hvor hovedfunnene var at økt tilrettelegging med et høyere antall veier, stier og hytter gav økt ferdsel, som igjen viste unnvikelseseffekter av villrein. Villreinen prefererer lavereliggende områder i Østerdalen, hvor infrastrukturen er på et mye lavere nivå. For framtidig forskning er det behov for mer detaljert kunnskap om habitatkvaliteten i de prefererte områdene i RS. Bruken av Strava-data ...