Adaptive radiation of Arctic charr (Salvelinus alpinus) in three Norwegian lakes - niche segregation, phenotypic and genetic variation

• Main Author: Peris Tamayo, Ana Maria
• Format: Doctoral or Postdoctoral Thesis
• Language: English
• Published: 2021
• Subjects: kvalitativ metode; Qualitative Method; Quantitative Method; kvantitativ metode; species diversity; artsrikhet; morphology; morfologi; VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Marinbiologi: 497; Arctic; Føre; Arctic charr; Salvelinus alpinus
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2758565

Å forstå hvordan økologiske og fysiske faktorer fører til opprinnelsen av nye arter, og hvilke faktorer som former ny intraspesifikk diversitet, er den “hellige gral” i evolusjonær biologi. Adaptiv radiasjon er den evolusjonære prosessen som kan føre til diversifisering av fenotyper og genotyper i ulike miljøer, og som kan splitte en forfaders form eller linje i nye former og arter. I den økologiske artsdannelsesprosessen vil lokal tilpasning gjennom naturlig seleksjon drive oppsplittingen av populasjoner, noe som vil føre til evolusjon av reproduktiv isolasjon og dermed dannelsen av nye økotyper, morfer, populasjoner og til slutt arter. Et godt eksempel på en polymorf art er røya (Salvelinus alpinus) som kan ha ulike nisjer (det vil si tilpasning til spesifikke abiotiske og biotiske forhold) i en innsjø. Spesialiseringen til en bestemt nisje kan favorisere divergensen mellom morfene, noe som kan lede til forskjeller i utseende, vekst, kjønnsmodning, gytetid og sted, og over tid utvikle reproduktive barrierer mellom morfene. Denne doktorgradsavhandlingen fokuserer på fenotypisk og genetisk divergens av røyemorfer. Hovedmålet er å undersøke nisjesegregering på trofisk nivå (det vil si diettvalg og habitatbruk), ved å studere morfologiske og genetiske forskjeller mellom røyemorfer fra tre forskjellige ferskvannsystemer i Norge (Tinnsjøen, Tårnvatn og Skøvatn). To røyemorfer ble funnet eksisterende sammen i Skøvatn, tre morfer i Tårnvatn, og fire i Tinnsjøen. To nye morfer ble funnet i Tinnsjøen og Skøvatn. Alle morfene viste forskjeller i livshistorie, genetikk, fenotype, diettvalg og habitatbruk. De fiskespisende morfene ernærte seg hovedsakelig av fisk, og ble funnet i den profundale delen av Tinnsjøen og Tårnvatn. Planktivore morfer spiste hovedsakelig dyreplankton, og ble funnet i flere ulike habitater i disse tre innsjøene. Livshistoriekarakterer og habitatbruk var lignende hos de småvokste dypvannsmorfene, men morfen i Skøvatn viste forskjeller i diettvalg sammenlignet med morfen fra Tårnvatn. Den nye ...