Ikke-invasiv DNA-innsamling fra jerv (Gulo gulo) i barskog - en pilotstudie om snøsporing av jerv fra åteplasser

• Main Author: Furuhovde, Erlend
• Format: Bachelor Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2020
• Subjects: bestandsregistrering; DNA; Gulo gulo; jerv; kadaver; skandobs; sporing; åte; bait; carrion; population monitoring; tracking; wolverine; VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900; Finnes; Skit; Prøven
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2660566

Registrering av store rovdyr er et viktig ledd i arbeidet med å følge opp Stortingets todelte-målsetting om å ha husdyr på utmarksbeite og levedyktige bestander av store rovdyr i Norge. Ved å utnytte snødekket kan vi påvise og artsbestemme dyr, men også finne ekskrementer og hår for individbestemmelse ved å følge sporrekken. Dette studiet har tatt for seg sporing av jerv (Gulo gulo) i barskog fra åtestasjoner for å kunne dokumentere og identifisere jerv ved hjelp av DNA-analyser fra ekskrementer og hår. Det er ikke kjent at noen har gjennomført en tilsvarende studie tidligere, og jeg presenterer derfor slike resultater for første gang. Fra seks åtestasjoner har det blitt sporet jerv til sammen 24 ganger for å søke etter ekskrementer eller hår. Ved hjelp av håndholdt GPS har det blitt registrert antall meter sporet for hver DNA-prøve. Prøvene har blitt sendt til analyse ved NINA’s DNA-lab i Trondheim for å forsøke og individbestemme hver enkelt jerv prøven kom ifra. To metoder for konservering av DNA-prøver har blitt testet for å undersøke eventuelle forskjeller i treffprosent for individbestemmelse. For å kunne få positiv individidentifikasjon trengs det minst 2 prøver siden treffprosenten er 75%. Ekskrement i form av skit samlet på prøveglass fylt med silika-gel har en treffprosent på 82%, mens skit samlet på plastposer har en treffprosent på 70%. I gjennomsnitt må det spores 137 meter for prøve nummer en, og 287 meter for prøve nummer to. Basert på resultatene er sporing fra åte tid- og kostnadseffektivt for å avdekke individer av jerv. Siden kadaver alltid vil finnes naturlig i landskapet og kan fungere som åtestasjoner, ville det vært effektivt for personer med ansvar for registrering av store rovdyr å vite posisjonen til disse for å dokumentere individer av jerv. Det blir benyttet ulike verktøy for å dokumentere sportegn av store rovdyr i Skandinavia, deriblant mobilappen «Skandobs». Gjennom «Skandobs» registrerer sivilbefolkningen observasjoner av sportegn fra store rovdyr slik at fagpersoner kan rykke ut ...