Kan avstand til vei påvirke elgbeiteskader på furu (Pinus sylvestris)?

• Main Author: Bergerud, Ingvild
• Format: Bachelor Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2019
• Subjects: VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Skogbruk: 915; Beite; Veier; Alces alces
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2623743

Elgen (Alces alces) er det største hjortedyret i Norge og utgjør i dag en viktig ressurs for grunneiere og jegere. En sammensetning av ulike faktorer har ført til en kraftig økning i bestanden, blant annet endringer i skogbruket og kjønns- og aldersspesifikk avskytning. Elgen i Norge har en førstehåndsverdi på 330 millioner kroner årlig. Men den kan også utgjøre et stort økonomisk problem for skogeiere gjennom beiteskader, spesielt for skogeiere i elgens vinterbeiteområder. Elgens atferd i forhold til større veier har blitt undersøkt i flere studier, hvor det er funnet at elg unngår å oppholde seg nært vei. Det er veldig få studier som undersøker effekten av skogsbilveier på elg, og effekten av veier på beite. Ettersom det er om lag 97 000 kilometer private veier i Norge og det oppfordres til stadig utbygging, kan det være av interesse for skogbruket å undersøke om avstand til veier kan ha en effekt på beiteskader på furu (Pinus sylvestris). Områdene jeg har samlet data fra og undersøkt er Ljørdalen, Plassen og Gravberget, alle i Hedmark fylke. Resultatene viste at det ikke var en signifikant sammenheng mellom hverken tetthet av uskadde furustammer per dekar, andel skadd furu eller antall elgmøkkhauger og avstand til hovedvei eller skogsbilvei. Jeg fant derimot en sammenheng mellom antall elgmøkkhauger og furu per dekar. Jeg fant også en sammenheng mellom andel skadd furu og høyde over havet, antall elgmøkkhauger og ROS-arter. I tillegg fant jeg en trend til sammenheng med tetthet av uskadde furustammer, og en sammenheng mellom tetthet av uskadde furustammer per dekar og elgmøkkhauger, høyde over havet og furu per dekar. Selv om jeg ikke fant en sammenheng mellom avstand til de ulike veitypene og elgens fordeling i terrenget eller beiteskader i dette studiet, betyr det ikke at vei ikke kan ha en effekt på elgens atferd og hvor den foretrekker å beite og oppholde seg. Ut ifra mine resultater kan det se ut til at elgen oppholdt seg der det var tilgjengelig furubeite, uavhengig av avstand til vei, men at ...