Kan forekomst av ulv redusere elgbeiteskader og øke tettheten av løvtrær? Utredning om ulv og elg del 4

• Main Authors: Sand, Håkan, Mathisen, Karen Marie, Ausilio, Giorgia, Gicquel, Morgane, Wikenros, Camilla, Månsson, Johan, Wallgren, Märtha, Eriksen, Ane, Wabakken, Petter, Zimmermann, Barbara
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Høgskolen i Innlandet 2019
• Subjects: atferd; Canis lupus; Alces alces; beite; skogskader; elgbeite; beitepress; kaskadeeffekter; habitatvalg; ROS; furu; tømmerproduksjon; Beite; Bjørk; Rogn; Kastet; Eik; Selje; ulv
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2612010

Store rovdyr har nylig kommet tilbake til flere områder hvor de tidligere var utryddet, og dette har kastet nytt lys over deres potensielle effekter på biologisk mangfold og økosystemfunksjoner. Særlig effektene på lavere nivå i næringskjeden har fått mye oppmerksomhet. Store rovdyr kan påvirke vekst hos planter og biologisk mangfold, gjennom deres påvirkning på planteeteres tetthet og atferd (tri-trofiske kaskadeeffekter). Vi har undersøkt hypotesen om tri-trofiske kaskadeeffekter i det skandinaviske økosystemet, ved å fokusere på ulv, elg og planter som er viktige for elg, nemlig furu, og fire høyt selekterte løvtrær; rogn, osp, selje og eik (ROSE). Vi har belyst denne problemstillingen ved bruk av tre ulike datasett fra Norge og Sverige, hvor tetthet av elgmøkkhauger, beiteskader på furu, og tetthet av ROSE har blitt registrert over 1-13 år. Vi har fokusert på de seks fylkene i Sverige som har jevnlig forekomst av ulverevir, og områdene innenfor og like i nærheten av ulvesonen i Norge. Vi har analysert hvordan forekomst og tetthet av elg, beiteskader og tetthet av ROSE, varierer innenfor/utenfor ulverevir, og med antall år ulverevir har vært etablert i et område, i tillegg til en rekke andre miljøvariabler. Tetthet av elg og beiteskader viste enten ingen sammenheng med ulverevir, eller en svak økning innenfor ulverevir. Tetthet av ROSE viste oftest lavere tetthet innenfor ulverevir, men effekten var svak og varierte mellom datasett. Ulverevir forklarte generelt en veldig liten del av variasjonen i elgtetthet, beiteskader og ROSE. I stedet var hogstklasse, dekningsgrad av furu, bjørk og gran, avstand til eller tetthet av skogsbilveier, forekomst av gammelt elgbeite, høyde over havet og snødybde mye viktigere for å forklare variasjonen i elgtetthet, beite og ROSE. Vi fant heller ingen endring i habitatvalg hos elg, og dermed ingen støtte for en endring i atferd hos elg, avhengig av tilstedeværelse av ulv. Vi konkluderer med at våre resultater ikke gir støtte til hypotesen om at gjenkomst av ulv til Skandinavia ...