Bedre beiteutnyttelse og større økonomisk avkastning i elgforvaltningen - Forslag til ny forvaltningsmodell for elg (Alces alces) i TRÅ-elgregion

Forvaltning av elgbestander har mange utfordringer, både gjennom at skogeierens interesser er forskjellige fra jegernes interesse, men også etableringen av ulv har gjort forvaltningen vanskeligere. Ulven, i likhet med jegerne høster av de samme elgbestandene, forvaltningsmessig er det derfor nødvend...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Græsli, Kristoffer
Format: Bachelor Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2017
Subjects:
ulv
Elg
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2446740
Description
Summary:Forvaltning av elgbestander har mange utfordringer, både gjennom at skogeierens interesser er forskjellige fra jegernes interesse, men også etableringen av ulv har gjort forvaltningen vanskeligere. Ulven, i likhet med jegerne høster av de samme elgbestandene, forvaltningsmessig er det derfor nødvendig å ta hensyn til at en ulveflokk i gjennomsnitt tar 120 elger årlig. For skogeiere er det av interesse at elgbeiteskadene på skog ikke reduserer skogproduksjonen på eiendommen. I TRÅ-elgregion har elgbeiteskadene har vært store, og som følge av målrettet avskyting og etableringen av flere ulveflokker har avskytingen blitt redusert med 55% siden 2008. Som følge av dette har det blitt stilt spørsmål om det er mulig å endre avskytingen for å øke den økonomiske avkastningen i elgregionen. I denne rapporten er det derfor utarbeidet en ny forvaltningsmodell i hensikt å optimalisere den økonomiske avkastningen og utnyttelsen av beiteressursene, og samtidig ta hensyn til predasjon fra ulv. Den nye modellen handler i grove trekk om at en skal spare de mest kjøttproduktive dyrene i bestanden, og heller legge avskytingen på de uproduktive kvigene og de eldre okser i bestanden. Ved å endre fra dagens forvaltningsmodell til en ny forvaltningsmodell innefor TRÅ, vil en teoretisk kunne oppnå over 25 % høyere økonomisk avkastning, til tross for 30 dyr mindre i avskytingen. Den årlige kjøttproduksjonen vil være nesten 15 % høyere ved den nye modellen, selv med 4 % mindre vinterfôrforbruk. Hvis en setter vinterfôr som begrensning for bestandsstørrelsen, vil bestanden potensielt kunne være 9 % større, noe som gir ytterligere mer økonomisk avkastning. Når en ser at den potensielle økningen i økonomisk avkastning er så stor tross mindre belastning på vinterbeite, ville det vært interessant om det hadde blitt utført mer omfattende analyser og forsøk for å se hvordan denne modellen vil fungere i praksis. Management of moose populations comes with a set of challenges. Firstly, there is a conflict of interest between hunters and forest ...