Ulv som skadegjører på bufe, tamrein og hund i Norge: skadehistorikk og skadepotensiale i forhold til ulvens spredningsmønster

• Main Authors: Wabakken, Petter, Maartmann, Erling, Eriksen, Ane, Zimmermann, Barbara, Flagstad, Øystein, Liberg, Olof, Sand, Håkan, Wikenros, Camilla
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Høgskolen i Innlandet 2017
• Subjects: Bestand; Canis Lupus; innvandring; sau; skade; spredningsmønster; Sverige; Sør-Norge; ulv; VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480; Canis lupus
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2437057

Oppdragsrapport 2/2017 Etter reetableringen av ulvebestanden i Skandinavia på 1980-tallet har det vært konflikter knyttet til sameksistensen mellom ulv og mennesker. Konfliktene gjelder i stor grad tap av beitedyr og hunder, menneskers frykt for ulv, og konkurransen om elg. For å redusere konfliktene er kunnskap om ulvers spredningsmønster av forvaltningspolitisk stor betydning, men har til nå vært lite undersøkt. Dette er en første kvantitativ utredning av skadehistorikk og skadepotensiale med hensyn til ulveangrep på bufe og tamrein i Norge. Vi har analysert spredningsmønsteret til skandinaviske ulver født i henholdsvis 1) helnorske revir med tilknytning til dagens ulvesone, 2) svensk-norske grenserevir, og 3) svenske revir. Med utgangspunkt i påvist spredningsmønster har vi analysert ulveforekomst og skadepotensiale i Norge generelt, samt i ulike skadeutsatte regioner i Sør-Norge, nemlig 1) Sør-Norge utenfor Hedmark fylke og ulvesonen, 2) Hedmark fylke vest for Glomma, og 3) Hedmark øst for Glomma, nord for ulvesonen. Den største konflikten med ulv i forhold til bufe- og tamreindrift i Norge er angrep på sau i utmark. Med unntak av to kommuner vest for Oslo er ulvesonen nå uten sau på utmarksbeite, og vi konkluderer med at de største skadegjørerne på sau i utmark er enslige ungulver som innvandrer til de skadeutsatte regionene utenfor ulvesonen. I løpet av de siste 31 årene er 2/3 av alle ulveskader på sau i Norge registrert i Hedmark fylke, og Rendalen kommune står i en særstilling, med omfattende og kroniske ulveskader, til tross for stor avskyting av ulv. Av ulvene som innvandrer til potensielle skadeområder i Sør-Norge er langt de fleste født i Sverige. Dette gjelder spesielt ulver som innvandrer til Sør-Norge utenfor Hedmark og ulvesonen; her var 53 av 56 innvandrende ulver svenskfødte, tre var født i grenserevir og ingen av dem kom fra de totalt 41 valpekullene påvist i helnorske revir med tilknytning til ulvesonen. Ulver født i helnorske revir øst for Glomma vandret nesten alltid østover til våre ...