Båsfangst og annen registrert dødelighet hos jerv (Gulo gulo) i Norge 2004-2016

Bachelor i utmarksforvaltning, Evenstad 2016 Denne oppgaven presenterer en historisk oversikt av forvaltningen av jerv (Gulo gulo) i Norge fra midten av 1800-tallet til i dag, oversikt over båser brukt ved fangst av jerv i 2015-2016, samt en oversikt over de 1104 døde jerver registrert i Miljødirekt...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Græsli, Kristoffer
Format: Bachelor Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2016
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2391004
Description
Summary:Bachelor i utmarksforvaltning, Evenstad 2016 Denne oppgaven presenterer en historisk oversikt av forvaltningen av jerv (Gulo gulo) i Norge fra midten av 1800-tallet til i dag, oversikt over båser brukt ved fangst av jerv i 2015-2016, samt en oversikt over de 1104 døde jerver registrert i Miljødirektoratets Rovbase i perioden 2004-2016. Hovedtemaet for denne oppgaven er den andelen av døde jerver hvor båsfangst er dødsårsaken. Forvaltningen av jerv i Norge har forandret seg mye fra midten av 1800-tallet til i dag. Fra å ha som mål å utrydde jerven til en fredningsperiode, før bestandsregulering ved lisensfelling. Båsfangst ble innført som metode i lisensfellingen i 2002. I lisensfellingsperioden 2015-2016 har 75 jervebåser vært i drift i Norge, hvor 33 båser har vært med i Regjeringens prøveordning «mer effektiv lisensfelling av jerv» og 42 båser utenom prøveordningen. I 12-årsperioden 2004-2016 er det registrert 1104 døde jerver i Rovbase, hvor 99% av jervene der dødsårsaken var kjent, døde i forbindelse med mennesker. I årene 2004-2012 har det vært en kontinuerlig økning i antall døde jerver der andelen avlivet ved skadefelling har økt og andelen ved lisensfelling har gått ned, noe som er i mot Regjeringens mål. Kjønnsfordelingen ved valper har en overvekt av hanner mens hos de resterende jervene er det en overvekt av tisper. Aldersfordelingen blant de døde jervene avlivet ved lisens- og skadefelling viser at den største andelen er unge jerver under 2 år. Båsfangst som metode i lisensfelling har i 12-årsperioden vært lite effektiv, da bare 3-4 jerver er fanget i bås pr. år. Oppland har likevel skilt seg ut ved båsfangst i Norge med en fangstsuksess større enn noen andre fylker. Årsaken til dette kan være sammensatt, både ved omfanget av båsfangst og terrengmessige forhold. For å forhindre fremtidige mangler og feil ved registrerings- og rapporteringsrutinene hos fylkesmennene, er det viktig å se på muligheten for en samordning av dette. This bachelor thesis represents a historical view on management of ...