Elgbeiting på furu: En kunnskapsoversikt

• Main Author: Fremming, Odd Reidar
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 1999
• Subjects: elg; beiting; furu; furubar; beiteskader; skogskjøtsel; tiltak; Synes; Rene; Beite; Rogn; Selje; Alces alces
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/134116

Norsk: Denne utredningen sammenfatter norsk og internasjonal elgbeite-litteratur fra de siste 10-15 år. Elg er en stor generalist herbivor tilpasset rikelig tilgjengelig fôr av relativt lav næringsverdi. Den forsøker alltid få tak i best mulig fôr utfra næringsinnhold og fordøyelsesmulighet. Om vinteren forsøker elg få tak i bedre fôr enn kvister, men dyp snø gjør at den heller velge lett tilgjengelige, større forekomster av dårligere fôr som furukvister. Ved lav beiteintensitet beiter elg omtrent like mange beiteklipp fra ungfuruer fra forskjellig vokse-sted (bonitet). Ved høyt beitetrykk øker antall bitt/tre langt mer på lav bonitet enn på høy bonitet. Bittdiameter sammenfaller ofte med basaldiameter på siste årsskudd, eller er noe større. Vanligvis vil elgbeiting derfor sette igjen eldre årsskudd med barnåler, som gjør at furua kan ta seg igjen. På lav bonitet kan tynne årsskudd gjøre at vanlige bittdiametre også omfatter eldre årsskudd, og lite barmasse kan bli igjen etter sterk beiting. Tidligere beitete trær foretrekkes. Foryngelser nær hovedveier og bosetting beites mindre enn de lenger unna. Størrelsen på skogbestandene har liten effekt utover tung beiting på småbestand under 1 da. Mest beiting skjer i furubestander på (1.0) 1.5 – 2.5 m høyde. Høyere trær synes å foretrekkes. Beiteuttaket øker med kvistbiomassen på beitestedet. Økende tretetthet gir flere trær beitet men betydelig synkende andel av trærne beitet. Rene furubestander synes å få noe mindre beiting enn blandingsbestander, særlig de med attraktive løvtrær som rogn, osp og selje. Økende fôrressurser som vinterhogst av furu vil medføre at elg vil vandre mer rundt og beite mer selektivt og la flere trær bli lite eller ikke beitet. Beiteskader skjer vesentlig som kvistbeiting og noe stammebrekk på ungfuruer, mindre som barkflekking på unge og eldre furuer. På ungfuruer kan andre typer skader enn elgbeiting forekomme i samme størrelses-orden. Ved klipping av alle årsskudd er skuddproduksjonen liten neste år, men år to er den tilnærmet som før ...