Bedre beiteutnyttelse og større økonomisk avkastning i elgforvaltningen - Forslag til ny forvaltningsmodell for elg (Alces alces) i TRÅ-elgregion

• Main Author: Græsli, Kristoffer
• Format: Bachelor Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2017
• Subjects: VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Skogbruk: 915; Alces alces; ulv; Elg
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2446740

Forvaltning av elgbestander har mange utfordringer, både gjennom at skogeierens interesser er forskjellige fra jegernes interesse, men også etableringen av ulv har gjort forvaltningen vanskeligere. Ulven, i likhet med jegerne høster av de samme elgbestandene, forvaltningsmessig er det derfor nødvendig å ta hensyn til at en ulveflokk i gjennomsnitt tar 120 elger årlig. For skogeiere er det av interesse at elgbeiteskadene på skog ikke reduserer skogproduksjonen på eiendommen. I TRÅ-elgregion har elgbeiteskadene har vært store, og som følge av målrettet avskyting og etableringen av flere ulveflokker har avskytingen blitt redusert med 55% siden 2008. Som følge av dette har det blitt stilt spørsmål om det er mulig å endre avskytingen for å øke den økonomiske avkastningen i elgregionen. I denne rapporten er det derfor utarbeidet en ny forvaltningsmodell i hensikt å optimalisere den økonomiske avkastningen og utnyttelsen av beiteressursene, og samtidig ta hensyn til predasjon fra ulv. Den nye modellen handler i grove trekk om at en skal spare de mest kjøttproduktive dyrene i bestanden, og heller legge avskytingen på de uproduktive kvigene og de eldre okser i bestanden. Ved å endre fra dagens forvaltningsmodell til en ny forvaltningsmodell innefor TRÅ, vil en teoretisk kunne oppnå over 25 % høyere økonomisk avkastning, til tross for 30 dyr mindre i avskytingen. Den årlige kjøttproduksjonen vil være nesten 15 % høyere ved den nye modellen, selv med 4 % mindre vinterfôrforbruk. Hvis en setter vinterfôr som begrensning for bestandsstørrelsen, vil bestanden potensielt kunne være 9 % større, noe som gir ytterligere mer økonomisk avkastning. Når en ser at den potensielle økningen i økonomisk avkastning er så stor tross mindre belastning på vinterbeite, ville det vært interessant om det hadde blitt utført mer omfattende analyser og forsøk for å se hvordan denne modellen vil fungere i praksis. Management of moose populations comes with a set of challenges. Firstly, there is a conflict of interest between hunters and forest owners and secondly, the establishment of wolf packs is in conflict with the interest of hunters. Wolves harvest from the same populations as hunters, with an average of 120 moose kills per year and wolf pack and should be taken into account when managing moose populations. For forest owners it is important that browsing damage be kept at a level that allows sustainable forest rejuvenation. Population size and therefore damage by moose browsing has been high in the TRÅ-moose management unit. With the establishment of several wolf packs within the management area and an active approach to reduce the number of moose led to a reduction of 55% in the number of moose harvested since 2008. This led to a reduced income from selling hunting rights and landowners ask for a different management strategy in order to increase economical profits. In this report, I developed a new management model, which aims at optimizing economic benefits, as well as utilization of browsing resources and at the same time accounts for predation by wolves. The main aspect of the new model is to preserve the most productive animals and focus hunting on less productive ones such as unproductive cows and older bulls. Applying the new model to the TRÅ-area could increase profits by up to 25% despite reducing harvest by 30 animals. The annual meat production would increase by 15% even though reducing utilization of winter forage by 4%. If winter forage is in fact the limiting factor, population size could be increased by 9%, which again would generate additional income. The new management strategy could potentially increase profits from moose hunting and at the same time reduce browsing pressure. I therefore suggest that further analysis are carried out and that the model be tested in the field.