| Summary: | Bachelor i utmarksforvaltning, Evenstad 2016 Forskrift om forvaltning av hjortevilt gir i dag føringer for hvordan hjorteviltet i Norge skal forvaltes. Det legges i forskriften opp til at kommunene skal lage mål for hjorteviltforvaltningen i kommunene. Disse målene skal ikke være statiske og det skal være rom for endringer, samtidig skal de gi et tydelig bilde av hvordan kommunene ønsker at viltet skal forvaltes. Forskriften fremhever at forvaltningen ikke skal komme i konflikt med interesser som skogbruk og samferdsel, og at målene for forvaltningen derfor bør utformes i samarbeid med interessenter som rammes av forvaltningen. I Stor-Elvdal har man lange tradisjoner for jakt og for mange grunneiere utgjør inntekt fra salg av jakt og kjøtt, spesielt fra elg (Alces alces), en betydelig del av inntektsgrunnlaget. Grunneierne har tidligere stått samlet i Stor-Elvdal Grunneierforening [SEG], men i dag har flere grunneiere meldt seg ut og valgt å stå utenfor SEG. En slik fragmentering av grunneierne stiller krav om at kommunens mål for hjorteviltforvaltningen er så gode at man klarer å få til en felles forvaltning, uten for store forskjeller mellom områder. Dette vil bidra til å sikre grunneiernes inntekt fra elg. Jeg har i denne oppgaven sett på hvilke konflikter som finnes mellom grunneierne i Stor-Elvdal, for å finne ut hva som gjør at samarbeidet i dag er dårligere enn hva det før har vært. Samtidig har jeg også sett på om det finnes en forskjell i hva medlemmer- og ikke medlemmer i SEG mener. Dette har jeg gjort ved å intervjue et utvalg av grunneierne i Stor-Elvdal kommune. Mine resultater viser at det i liten grad er forskjell i meningene til medlemmer- og ikke medlemmer i SEG. Dette viser at grunneierne kan være enige om en rød tråd i forvaltningen. Allikevel har jeg også funnet at grunneierne mener det i hovedsak finnes tre kilder til konflikt. Disse tre er fôring, elgforvaltning generelt, og organisering av- og samarbeid mellom grunneierne. Man skulle på bakgrunn av mine resultater tro at grunneierne kunne være enige om felles mål for forvaltningen. Dog viser det seg at uenigheten om de tre temaene er så stor at man har vanskelig for å enes om- og nå- ett felles måle. Om grunneierne ikke kan enes, fører til at de kommunale målene må inneholde sterke føringer for hvordan hjorteviltforvaltningen i Stor-Elvdal skal være. På denne måten kan kommunen gjennom hjorteviltforskriften, styre grunneierne mot et felles mål for forvaltningen. The current legislation on management of ungulates in Norway provides guidance on how ungulates should be managed. Different municipalities are required to create goals for ungulate management. These goals should not be static and there should be room for changes. The goals should also give a clear picture of how the municipalities want the ungulates in their area to be managed. The management should not get in conflict with interests, such as forestry and transport. Therefore, the goals of management should be designed in collaboration with stakeholders affected by the management. Stor-Elvdal has long traditions of hunting and many landowners have a substantial income from the sale of hunting and meat, especially from moose (Alces alces). Landowners have previously been united in Stor-Elvdal Grunneierforening [SEG], but today, several landowners have backed out and chosen to remain outside SEG. This requires that the municipality's goals for ungulate management is so good that one can get to a joint management, without major differences between areas. This will ensure landowners’ income from moose. In this paper I have had a closer look at the conflicts that exist between landowners in Stor-Elvdal, to find out why the cooperation today is worse than it has been before. In addition, I have checked whether there’s a difference in the members’ and non – members’ view on ungulate management. I have done this by interviewing some of the landowners in Stor-Elvdal. My results show that there is only a small difference in the opinions of members and non – members of SEG, which means that landowners can agree on a common main strategy in the management. In addition, I have also found that the landowners that there are basically believe three sources of conflict. These three are feeding, moose management, and organization and cooperation between landowners. On the basis of my results, it is possible to believe that landowners could agree on common goals for the management. However, it turns out that the dispute over the three issues is so large that the landowners have difficulties in both agreeing to, and achieving, a common goal. The landowners’ disagreement leads to that the municipal goals must have a great influence on how ungulate management in Stor-Elvdal should be. In this way, the municipality board landowners toward a common goal for the management.
|
|---|