| Summary: | I uminnelige tider har mennesker vært i konflikt med rovdyr, og i Skandinavia har forholdet til rovdyra vært turbulent opp igjennom historien. Den største konflikten i Norge omkring rovdyr er tap av sau (Ovis aries) på utmarksbeite. For å redusere det økonomiske tapet til bøndene ved rovdyrskader, har vi erstatningsordninger. Forutsetningen for å få erstatning er at husdyret skal ha blitt dokumentert - eller sannsynlig drept av jerv (Gulo gulo), ulv (Canis lupus), gaupe (Lynx lynx), bjørn (Ursus arctos) eller kongeørn (Aquila chrysaetos). Korrekt skadedokumentasjon forutsetter kunnskap om hvilken art som har utført skaden. Man må derfor ha kunnskap om de ulike rovdyrenes bitt – og skademønster på bufe. Litteratur om bjørnens bitt – og skademønster på sau baserer seg i stor grad på kvalitativ informasjon uten et tallgrunnlag. Jeg har derfor gått igjennom ulike skadeskjemaer for sau tatt av bjørn for å finne ut hva som er det vanligste bitt – og skademønsteret, og om det skiller seg fra - eller samsvarer med det som er funnet i litteraturen. Jeg har også undersøkt om det er forskjeller i bjørneskadene på voksen sau og lam, og om det er noen forskjell utover beitesesongen når lammene er i vekst. Jeg har gått igjennom 359 skadeskjemaer fra ulike kommuner i Hedmark fylke fra perioden 1990 – 1994. Det var en signifikant forskjell mellom skademønsteret til lam og voksen sau. Jeg fant ut at det vanligste skademønsteret på voksen sau var utspising av bryst, bitt/kloremerker på snute, utspising av jur/testikler, bitt/kloremerker og bloduttredelser i nakke, og bitt/kloremerker og bloduttredelser på fremre – og bakre del av ryggen. Det vanligste skademønsteret på lam var bitt/klormerker på snute, bitt/klormerker og bloduttredelser i nakke og strupe, og bitt/kloremerker og bloduttredelser i fremre – og bakre del av ryggen. Skademønsteret for de ulike kroppsdelene forandret seg utover sesongen for både lam og voksen sau. Skademønsteret for voksen sau i denne undersøkelsen samsvarer bra med det som er beskrevet i litteraturen, uavhengig av kvalitativ eller kvantitativ informasjon. Det bør gjøres flere undersøkelser på skademønster for lam. Flere skjemaer bør gjennomgås systematisk for å finne det faktiske skademønsteret til alle de store rovdyrene i Norge. For years there have been conflicts between human and carnivores, and in Scandinavia the relationship to our carnivores has been turbulent through history. The greatest conflict in Norway is caused by carnivore predation on free range domestic sheep (Ovis Aries). To reduce the economic losses to farmers due to predation, the government has established compensation schemes. To receive the compensation it is required that the sheep is documented - or most likely killed by a wolverine (Gulo Gulo), wolf (Canis lupus), lynx (Lynx lynx), brown bear (Ursus arctos) or golden eagle (Aquila chrysaetos). To correctly decide which carnivore that killed the sheep, knowledge about the killing pattern of each species on sheep is necessary. The literature about the brown bears killing pattern on domestic sheep is mostly based on qualitative and not quantitative information which would allow for more accurate statistical analysis. For that reason I have examined a range of different injury forms for sheep’s filled out by the people responsible of doing the autopsy of the sheep`s out in the field. The data have been analysed in order to find the most common method the brown bear uses when killing domestic sheep. I want to find out if my results differ from – or match the information that is found in the literature today. I also want to find out if there is any difference between the brown bears killing pattern on adult sheep and lambs, and whether the killing pattern changes through the season on both sheep and lamb. I went through 359 injury forms from different municipalities in Hedmark county, Southeast in Norway from 1990 to 1994. I found a significant difference between the killing pattern on adult sheep and lamb. I found out that the most common killing pattern on adult sheep were eating out the chest, bite/claw marks on the nose, eating of the udder, bite/claw marks and bleeding on the neck, and bite/claw marks and bleeding on the shoulder and lower back. The most common killing pattern on lamb were bite/claw marks on the nose, eating of the chest, bite/claw marks and bleeding on the neck and throat, and bite/claw marks and bleeding on the shoulder and lower back. The killing pattern on the different body parts changed through the season for both lamb and adult sheep. The killing pattern on adult sheep in this study corresponds with the descriptions in most of the literature I used, with or without information from quantitative or qualitative information. More studies of the brown bears’ killing pattern on lambs are necessary to increase the knowledge. More injury forms should be examined, not only to find out more about the 5 killing pattern of the bear, but also to find out more about the killing pattern to all the species that regularly kill domestic sheep in Norway.
|
|---|