Vinterfôring av elg i Stor-Elvdal: Elgaktivitet og beiteskader i relasjon til fôringsstasjoner

• Main Authors: Gundersen, Hege, Andreassen, Harry P.
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 1999
• Subjects: alces; beitetiltak; Canis lupus; elg; elgbeiting; elgpåkjørsler; fôring; forvaltning; furu; gran; landskap; Picea abies; Pinus sylvestris; romlig elgaktivitet; Salix; skogskader; ulv; vier; viltstell; Norway
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/134114

Norsk: Vinterfôring av elg er et forholdsvis nytt tiltak. I denne rapporten presenterer vi resultatene fra et studie av elgaktivitet og beiteskader som ble registrert rundt 44 fôringsstasjoner i Stor- Elvdal, vinteren 1997/98. Hensikten med fôringen var først og fremst å redusere antallet elgpåkjørsler og forhåpentligvis å redusere beiteskader på enkelte lokale ungskogfelt. Elgens bruk av fôringsstasjonene De mest brukte fôringsstasjonene lå langt fra Glomma, i bunnen av sidedalene hvor elgen trekker. Fordeling av møkkhauger rundt fôringsstasjonene Det var mest elgmøkk nær fôringsstasjonene, men mengden møkk avtok brått jo lenger vekk fra stasjonen man kom. Det var dessuten færre møkkhauger i nærheten av stasjoner som lå innenfor ulveterritoriet enn utenfor. Fordeling av beiteskader rundt fôringsstasjonene Beiteskadene var størst nær fôringsstasjonene, og avtok så til et minimum ved 1-2 km fra fôringsstasjonene, for så å øke igjen. Resultatene tyder på at nye fôringsstasjoner bør helst etableres mer enn 1 km fra sårbar ungskog, der dette er mulig. Man kan ikke regne med å få noen effekt på mengden beiteskader utover 5 km fra fôringsstasjonen. English: Supplemental winter feeding of moose is a relatively new activity . In the present study we report the results from a study of moose activity and forest devastation from registrations performed at 44 feeding stations in Stor-Elvdal municipality, Norway, during the winter 1997/98. The intention of the feeding has primarily been to reduce the number of moose collisions and to reduce forest devastation at some local seedling forests. Use of feeding stations by moose The most used feeding stations were located far away from Glomma river, in the bottom of the side valleys where the migration routes of the moose runs. Distribution of pellets around the feeding stations The amount of moose pellets decreased steeply as the distance to the station increased. But inside the wolf territory there were relatively less pellets nearby the feeding stations than outside the territory. Distribution of forest devastation around the feeding stations Forest devastation was highest near the feeding stations and decreased to a minimum at ca. 1- 2 km, whereafter devastation again increased. The results suggest that the establishment of new feeding stations should be more than 1 km from vulnerable seedling forests, whenever possible. No effect is expected on forest devastation in distances more than 5 km from the station. Landbruksbanken og Høgskolen i Hedmark