Faktorer som påvirker elgens (Alces alces) beitegrad på avfall etter vinterhogst av furu (Pinus sylvestris)

Bachelor i utmarksforvaltning, Evenstad 2010 Hogstavfall (topper og greiner) av voksne bestander med furu (Pinus sylvestris) fra vanlige hogster på vinterstid kan virke som en attraktiv og ”naturlig” fôringsplass for vår største hjorteviltart elgen (Alces alces). På den måten kan vinterhogst av furu...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Jønsson, Kim Storstein
Format: Bachelor Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2010
Subjects:
elg
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/133320
id fthshedmarkcom:oai:brage.bibsys.no:11250/133320
record_format openpolar
spelling fthshedmarkcom:oai:brage.bibsys.no:11250/133320 2023-05-15T13:12:52+02:00 Faktorer som påvirker elgens (Alces alces) beitegrad på avfall etter vinterhogst av furu (Pinus sylvestris) Jønsson, Kim Storstein 2010 http://hdl.handle.net/11250/133320 nob nob 32 s. beiting elg furu fôringsplasser VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Zoogeography: 486 Bachelor thesis 2010 fthshedmarkcom 2017-10-27T17:31:01Z Bachelor i utmarksforvaltning, Evenstad 2010 Hogstavfall (topper og greiner) av voksne bestander med furu (Pinus sylvestris) fra vanlige hogster på vinterstid kan virke som en attraktiv og ”naturlig” fôringsplass for vår største hjorteviltart elgen (Alces alces). På den måten kan vinterhogst av furu bli med på å minske trafikkulykker, samt beiteskader på furuforyngelser. Denne avhandlingen tar for seg hvilke faktorer som er med på å avgjøre i hvilken grad og i hvor stor grad elgen velger å benytte seg av hogstavfallet. I perioden fra Januar til Mars, vinteren 2008, ble det igangsatt hogst på ti bestander i fem kommuner i Hedmark fylke fordelt på tre treatments. Under våren ble disse undersøkt i forhold til størrelse på hogst (m3), avstander til infrastruktur og fôringsplasser, samt bonitet, kvantitet (antall kvister tilgjengelig), snødybde, høyde over havet og himmelretning. Det viste seg at store bestander hadde en høyere beiteintensitet enn mindre bestander, samt at økt avstand til bosettinger var en positiv faktor for beiteintensiteten. Ut i fra resultatene anbefales det derfor å iverksette vinterhogst av furu på store bestander langt fra bosettinger. Bachelor Thesis Alces alces Inland Norway University of Applied Sciences: Brage INN
institution Open Polar
collection Inland Norway University of Applied Sciences: Brage INN
op_collection_id fthshedmarkcom
language Norwegian Bokmål
topic beiting
elg
furu
fôringsplasser
VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Zoogeography: 486
spellingShingle beiting
elg
furu
fôringsplasser
VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Zoogeography: 486
Jønsson, Kim Storstein
Faktorer som påvirker elgens (Alces alces) beitegrad på avfall etter vinterhogst av furu (Pinus sylvestris)
topic_facet beiting
elg
furu
fôringsplasser
VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Zoogeography: 486
description Bachelor i utmarksforvaltning, Evenstad 2010 Hogstavfall (topper og greiner) av voksne bestander med furu (Pinus sylvestris) fra vanlige hogster på vinterstid kan virke som en attraktiv og ”naturlig” fôringsplass for vår største hjorteviltart elgen (Alces alces). På den måten kan vinterhogst av furu bli med på å minske trafikkulykker, samt beiteskader på furuforyngelser. Denne avhandlingen tar for seg hvilke faktorer som er med på å avgjøre i hvilken grad og i hvor stor grad elgen velger å benytte seg av hogstavfallet. I perioden fra Januar til Mars, vinteren 2008, ble det igangsatt hogst på ti bestander i fem kommuner i Hedmark fylke fordelt på tre treatments. Under våren ble disse undersøkt i forhold til størrelse på hogst (m3), avstander til infrastruktur og fôringsplasser, samt bonitet, kvantitet (antall kvister tilgjengelig), snødybde, høyde over havet og himmelretning. Det viste seg at store bestander hadde en høyere beiteintensitet enn mindre bestander, samt at økt avstand til bosettinger var en positiv faktor for beiteintensiteten. Ut i fra resultatene anbefales det derfor å iverksette vinterhogst av furu på store bestander langt fra bosettinger.
format Bachelor Thesis
author Jønsson, Kim Storstein
author_facet Jønsson, Kim Storstein
author_sort Jønsson, Kim Storstein
title Faktorer som påvirker elgens (Alces alces) beitegrad på avfall etter vinterhogst av furu (Pinus sylvestris)
title_short Faktorer som påvirker elgens (Alces alces) beitegrad på avfall etter vinterhogst av furu (Pinus sylvestris)
title_full Faktorer som påvirker elgens (Alces alces) beitegrad på avfall etter vinterhogst av furu (Pinus sylvestris)
title_fullStr Faktorer som påvirker elgens (Alces alces) beitegrad på avfall etter vinterhogst av furu (Pinus sylvestris)
title_full_unstemmed Faktorer som påvirker elgens (Alces alces) beitegrad på avfall etter vinterhogst av furu (Pinus sylvestris)
title_sort faktorer som påvirker elgens (alces alces) beitegrad på avfall etter vinterhogst av furu (pinus sylvestris)
publishDate 2010
url http://hdl.handle.net/11250/133320
genre Alces alces
genre_facet Alces alces
op_source 32 s.
_version_ 1766254550387261440