Regional analyse av det samiske området

• Main Authors: Vareide, Knut, Storm, Hanna Nyborg
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Telemarksforsking 2014
• Subjects: næringsliv; næringsanalyser; næringsutvikling; attraktivitet; innovasjon; 212; 242; Finnmark Fylke; Finnmark; Nordland; Troms
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2439622

Utviklingen i det samiske området har vært negativ på lang sikt, både med hensyn til befolkningsog arbeidsplassutvikling. Tallene for 2011 er imidlertid langt mer positive, og viser at det samiske området har framgang på flere områder. I denne rapporten har vi analysert det samiske området, bestående av 24 kommuner, med hensyn til befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, sårbarhet, NæringsNM, Attraktivitetsbarometeret og til slutt ulike framtidsscenarier for befolkningsutvikling. Det samiske området fikk samlet sett en vekst i antall innbyggere i 2011. Vi må helt tilbake til 1965 for å finne forrige år dette området hadde befolkningsvekst. Befolkningsveksten i 2011 kommer av at nettoinnvandringen har økt, samtidig som nettoutflyttingen til andre kommuner i Norge har blitt vesentlig lavere enn tidligere. Det er fremdeles enkeltkommuner hvor befolkningsnedgangen fortsetter, men flere kommuner har nå snudd en langvarig befolkningsnedgang til vekst. Det ble også vekst i antall arbeidsplasser i det samiske området i 2011, etter tre år med nedgang. Det var vekst i antall arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor i det samiske området i 2011. Finnmark fylke har hatt en svært positiv arbeidsplassutvikling i 2011, og mange av kommunene i det samiske området ligger i dette fylket. Den positive arbeidsplassutviklingen i mange av kommunene i det samiske området er dermed knyttet til en generell oppsving i Finnmark. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler kommuners næringsmessige sårbarhet. Sårbarhetsindeksen er sammensatt av de tre indikatorene hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Noen av kommunene i det samiske området har høy næringsmessig sårbarhet, og løper med det en risiko for fall i sysselsettingen. Andre er robuste og har bedre forutsetninger for vekst. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Kommunene i det samiske området har stor framgang når det gjelder vekst i eksisterende bedrifter og lønnsomhet. Det gjør at kommunene gjør det bedre i NæringsNM enn tidligere. Det er imidlertid fremdeles ganske lav etableringsvirksomhet i mange av kommunene. Utviklingen i det samiske området er analysert gjennom Attraktivitetspyramiden, som definerer tre typer attraktivitet som avgjørende for vekst: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøk og attraktivitet som bosted. Nedgangen i befolkningen i det samiske området etter 2000 kan i stor grad knyttes til at basisnæringene har hatt nedgang, samtidig som at bostedsattraktiviteten har vært lav. Befolkningsveksten i 2011 kan knyttes til at basisnæringene, og da særlig industrien, har fått vekst, og at bostedsattraktiviteten samtidig har blitt høyere. Det samiske området har en liten andel besøksnæringer, som viser at besøksattraktiviteten har vært lav, men det samiske området har likevel hatt en viss framgang, gjennom at handelslekkasjen ser ut til å ha blitt mindre. Når det gjelder framtidsutsiktene, viser SSBs midlere framskrivning av folkemengden at befolkningen i det samiske området vil synke. Til slutt i denne rapporten kan vi se at kommunene hver for seg kan oppnå vekst, og til dels sterk vekst, dersom de lykkes med å skape en næringsutvikling som fører til arbeidsplassvekst, og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Published version