Bruk av biometriske mål for kjønnsbestemmelse av fjæreplytt, Calidris maritima, på høsttrekkplassen Sørkappøya, Svalbard, Norge

Fjæreplytt, Calidris maritima, er den vanligst forekommende vaderen på Svalbard. Generelt vet man forholdsvis lite om arktiske vadefugler, også fjæreplytt, og denne masteroppgaven tar for seg fangst og ringmerking av fjæreplytt, og måling av biometriske variabler. Dette kan brukes til å kjønnsbestem...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Sigvaldsen, Kjetil, Nordsteien, Ola
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Høgskolen i Telemark 2014
Subjects:
480
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2438945
id fthsbuskerudcom:oai:brage.bibsys.no:11250/2438945
record_format openpolar
institution Open Polar
collection University of South-Eastern Norway: USN Open Archive (Brage)
op_collection_id fthsbuskerudcom
language Norwegian Bokmål
topic fjæreplytt
calidris maritima
arktiske vadefugler
ringmerking
kjønnsbestemmelse
480
spellingShingle fjæreplytt
calidris maritima
arktiske vadefugler
ringmerking
kjønnsbestemmelse
480
Sigvaldsen, Kjetil
Nordsteien, Ola
Bruk av biometriske mål for kjønnsbestemmelse av fjæreplytt, Calidris maritima, på høsttrekkplassen Sørkappøya, Svalbard, Norge
topic_facet fjæreplytt
calidris maritima
arktiske vadefugler
ringmerking
kjønnsbestemmelse
480
description Fjæreplytt, Calidris maritima, er den vanligst forekommende vaderen på Svalbard. Generelt vet man forholdsvis lite om arktiske vadefugler, også fjæreplytt, og denne masteroppgaven tar for seg fangst og ringmerking av fjæreplytt, og måling av biometriske variabler. Dette kan brukes til å kjønnsbestemme de forskjellige individene, og ut i fra det kan man se på fordelingen av kjønn over tid. I perioden 5. juli- 25. september 2009 ble det fanget inn 516 fjæreplytt for biometriske analyser. Fuglene ble fanget inn på Sørkappøya på sørspissen av Spitsbergen, som er en viktig rasteplass for arten på høsttrekket. Fuglene ble merket med individuelle flaggkoder (med tre bokstaver), for identifisering i ettertid. Det ble målt tre biometriske variabler på fuglene: nebblengde, vingelengde og vekt. Hver og en av disse beskriver et individs størrelse. Av disse tre variablene fant vi at nebblengde egnet seg best, siden det i størst grad gjenspeiler et individs reelle størrelse. Vekt ble i mindre grad brukt, siden det like gjerne kan være et mål på kondisjon. Vingelengde kan også være et mål på en fugls størrelse, men myting (fjærfelling hos voksne fugler, 2K+) kompliserer bruk av denne variabelen. Videre undersøkte vi forekomsten over tid mellom de to aldersklassene 1K (ungfugl) og 2K+ (voksenfugl), og også forskjellene mellom kjønnene. Det er kjent at fjæreplytten er seksuelt dimorfisk, ved at hunnen er større enn hannen. I samsvar med tidligere undersøkelser fant vi at det gikk et skille mellom kjønnene på nebblengde, hvor vi fant at 30,0 mm var adskillelsespunktet for våre data. Denne grensen er på ingen måte eksakt, og det har blitt foreslått av andre ringmerkere at man bør anvende en overlappsmargin på 1 mm både over og under adskillelsespunktet. Med andre ord bør individer med en nebblengde på 29,0- 30,9 mm forbli ubestemte når det gjelder kjønn. Av alle individene som ble målt så var 16 % (84 ind.) av fuglene i denne overlappssonen. En stor fordel for oss i forhold til en del lignende undersøkelser i overvintringsområdene, var at vi ikke trengte å ta hensyn til innblanding av fugler fra andre populasjoner. Alt tyder på at fuglene vi målte kom fra en og samme populasjon, altså Svalbardpopulasjonen. Siden det er biometriske forskjeller mellom underarter og populasjoner hos fjæreplytt, var dette en forutsetning for å få gode data. Videre undersøkte vi forskjellene mellom kjønnene med tanke på trekktidspunkt, hvor man fra før har antatt at hunnene trekker til overvintringsområdene før hannene, på grunn av at det er hannen som fostrer opp ungene. Det var svært vanskelig å fange inn fuglene i den første måneden av perioden, så det og skaffe til veie data fra denne perioden hadde vært både ønskelig og interessant for å ha sett på hvor høy andel hunner dette var. I nevnte periode ble det sett opp mot 175 fjæreplytt på en dag (28. juli), så mengden med fugl var ikke ubetydelig. Trolig var dette overveiende hunner. The use of biometrical measurements for sex determination of the Purple Sandpiper, Calidris maritima, during the autumn migration on Sørkapp Island, Svalbard, Norway. Abstract The Purple Sandpiper Calidris maritima is the most common wader (Scolopacidae) in the Svalbard Archipelago. Knowledge of arctic wader ecology, including that of the purple sandpiper, is presently inadequate. This Master thesis is about trapping and ringing Purple Sandpipers, and measuring biometrical variables. This type of data can be used to determine the sex of each individual and the temporal distribution of the sexes during migration. Between July 5th and September 25th, 2009, 516 individuals were captured for biometrical analysis. The birds were trapped on Sørkappøya Island located at the southern tip of Spitsbergen, an important roosting site during the autumn migration. The birds were legtagged with individual plastic flags engraved with three letters for later identification. Three biometrical measures were taken: bill length, wing length and total weight. Each of these values has been employed to measure the relative difference in body size between individuals. We found that bill length was the most reliable. Weight was less reliable since it often reflects the varying physical condition of individuals, e.g. fat content over time. Wing length can also be a good measure of a bird?? size, though moulting individuals cannot be included. Further, we investigated the temporal distribution of the two age classes 1cy (young birds) and 2cy+ (adults), as well as the difference between the sexes. It is known that the Purple Sandpiper is sexually dimorphic, with females larger than males. In compliance with other investigations, we found in our data a bill length of 30.0 mm to be the best point of separation between the sexes. Since this value is not exact, it has been suggested by other ringers that an overlapping margin of ±1 mm be used. This means that individuals with a bill length between 29.0 and 30.9 mm should be classified as unknown with respect to sex. Of all birds measured, 16 % (84 individuals) fell within this overlapping margin. In contrast to many other purple sandpiper investigations that have involved mixed populations, our study involved birds from only one population. This was important since there are biometrical differences between both subspecies and populations of Purple Sandpipers. Finally, we investigated the temporal difference in autumn migration time of the sexes. Since males raise the chicks, it has been suggested that females migrate to wintering areas first. As it was difficult to trap birds in the first month of the field period, we were unable to investigate this. However, we observed many birds on certain days during this period (e.g.175 individuals on the 28th of July) which we suspect were predominantly females. Published version
format Master Thesis
author Sigvaldsen, Kjetil
Nordsteien, Ola
author_facet Sigvaldsen, Kjetil
Nordsteien, Ola
author_sort Sigvaldsen, Kjetil
title Bruk av biometriske mål for kjønnsbestemmelse av fjæreplytt, Calidris maritima, på høsttrekkplassen Sørkappøya, Svalbard, Norge
title_short Bruk av biometriske mål for kjønnsbestemmelse av fjæreplytt, Calidris maritima, på høsttrekkplassen Sørkappøya, Svalbard, Norge
title_full Bruk av biometriske mål for kjønnsbestemmelse av fjæreplytt, Calidris maritima, på høsttrekkplassen Sørkappøya, Svalbard, Norge
title_fullStr Bruk av biometriske mål for kjønnsbestemmelse av fjæreplytt, Calidris maritima, på høsttrekkplassen Sørkappøya, Svalbard, Norge
title_full_unstemmed Bruk av biometriske mål for kjønnsbestemmelse av fjæreplytt, Calidris maritima, på høsttrekkplassen Sørkappøya, Svalbard, Norge
title_sort bruk av biometriske mål for kjønnsbestemmelse av fjæreplytt, calidris maritima, på høsttrekkplassen sørkappøya, svalbard, norge
publisher Høgskolen i Telemark
publishDate 2014
url http://hdl.handle.net/11250/2438945
op_coverage Svalbard
Sørkappøya
long_lat ENVELOPE(-68.548,-68.548,63.717,63.717)
ENVELOPE(13.617,13.617,66.951,66.951)
ENVELOPE(8.704,8.704,63.054,63.054)
ENVELOPE(12.343,12.343,65.497,65.497)
ENVELOPE(16.571,16.571,76.492,76.492)
geographic Arctic
Best Point
Grensen
Merket
Norway
Skille
Svalbard
Svalbard Archipelago
Sørkappøya
geographic_facet Arctic
Best Point
Grensen
Merket
Norway
Skille
Svalbard
Svalbard Archipelago
Sørkappøya
genre Arctic
Arktis*
Calidris maritima
Fjæreplytt
Purple Sandpiper
Svalbard
Sørkappøya
Spitsbergen
genre_facet Arctic
Arktis*
Calidris maritima
Fjæreplytt
Purple Sandpiper
Svalbard
Sørkappøya
Spitsbergen
op_rights © Copyright The Author. All rights reserved
_version_ 1766350851623878656
spelling fthsbuskerudcom:oai:brage.bibsys.no:11250/2438945 2023-05-15T15:20:35+02:00 Bruk av biometriske mål for kjønnsbestemmelse av fjæreplytt, Calidris maritima, på høsttrekkplassen Sørkappøya, Svalbard, Norge Sigvaldsen, Kjetil Nordsteien, Ola Svalbard Sørkappøya 2014-09-10T12:09:54Z http://hdl.handle.net/11250/2438945 nob nob Høgskolen i Telemark © Copyright The Author. All rights reserved fjæreplytt calidris maritima arktiske vadefugler ringmerking kjønnsbestemmelse 480 Master thesis 2014 fthsbuskerudcom 2017-04-28T14:02:17Z Fjæreplytt, Calidris maritima, er den vanligst forekommende vaderen på Svalbard. Generelt vet man forholdsvis lite om arktiske vadefugler, også fjæreplytt, og denne masteroppgaven tar for seg fangst og ringmerking av fjæreplytt, og måling av biometriske variabler. Dette kan brukes til å kjønnsbestemme de forskjellige individene, og ut i fra det kan man se på fordelingen av kjønn over tid. I perioden 5. juli- 25. september 2009 ble det fanget inn 516 fjæreplytt for biometriske analyser. Fuglene ble fanget inn på Sørkappøya på sørspissen av Spitsbergen, som er en viktig rasteplass for arten på høsttrekket. Fuglene ble merket med individuelle flaggkoder (med tre bokstaver), for identifisering i ettertid. Det ble målt tre biometriske variabler på fuglene: nebblengde, vingelengde og vekt. Hver og en av disse beskriver et individs størrelse. Av disse tre variablene fant vi at nebblengde egnet seg best, siden det i størst grad gjenspeiler et individs reelle størrelse. Vekt ble i mindre grad brukt, siden det like gjerne kan være et mål på kondisjon. Vingelengde kan også være et mål på en fugls størrelse, men myting (fjærfelling hos voksne fugler, 2K+) kompliserer bruk av denne variabelen. Videre undersøkte vi forekomsten over tid mellom de to aldersklassene 1K (ungfugl) og 2K+ (voksenfugl), og også forskjellene mellom kjønnene. Det er kjent at fjæreplytten er seksuelt dimorfisk, ved at hunnen er større enn hannen. I samsvar med tidligere undersøkelser fant vi at det gikk et skille mellom kjønnene på nebblengde, hvor vi fant at 30,0 mm var adskillelsespunktet for våre data. Denne grensen er på ingen måte eksakt, og det har blitt foreslått av andre ringmerkere at man bør anvende en overlappsmargin på 1 mm både over og under adskillelsespunktet. Med andre ord bør individer med en nebblengde på 29,0- 30,9 mm forbli ubestemte når det gjelder kjønn. Av alle individene som ble målt så var 16 % (84 ind.) av fuglene i denne overlappssonen. En stor fordel for oss i forhold til en del lignende undersøkelser i overvintringsområdene, var at vi ikke trengte å ta hensyn til innblanding av fugler fra andre populasjoner. Alt tyder på at fuglene vi målte kom fra en og samme populasjon, altså Svalbardpopulasjonen. Siden det er biometriske forskjeller mellom underarter og populasjoner hos fjæreplytt, var dette en forutsetning for å få gode data. Videre undersøkte vi forskjellene mellom kjønnene med tanke på trekktidspunkt, hvor man fra før har antatt at hunnene trekker til overvintringsområdene før hannene, på grunn av at det er hannen som fostrer opp ungene. Det var svært vanskelig å fange inn fuglene i den første måneden av perioden, så det og skaffe til veie data fra denne perioden hadde vært både ønskelig og interessant for å ha sett på hvor høy andel hunner dette var. I nevnte periode ble det sett opp mot 175 fjæreplytt på en dag (28. juli), så mengden med fugl var ikke ubetydelig. Trolig var dette overveiende hunner. The use of biometrical measurements for sex determination of the Purple Sandpiper, Calidris maritima, during the autumn migration on Sørkapp Island, Svalbard, Norway. Abstract The Purple Sandpiper Calidris maritima is the most common wader (Scolopacidae) in the Svalbard Archipelago. Knowledge of arctic wader ecology, including that of the purple sandpiper, is presently inadequate. This Master thesis is about trapping and ringing Purple Sandpipers, and measuring biometrical variables. This type of data can be used to determine the sex of each individual and the temporal distribution of the sexes during migration. Between July 5th and September 25th, 2009, 516 individuals were captured for biometrical analysis. The birds were trapped on Sørkappøya Island located at the southern tip of Spitsbergen, an important roosting site during the autumn migration. The birds were legtagged with individual plastic flags engraved with three letters for later identification. Three biometrical measures were taken: bill length, wing length and total weight. Each of these values has been employed to measure the relative difference in body size between individuals. We found that bill length was the most reliable. Weight was less reliable since it often reflects the varying physical condition of individuals, e.g. fat content over time. Wing length can also be a good measure of a bird?? size, though moulting individuals cannot be included. Further, we investigated the temporal distribution of the two age classes 1cy (young birds) and 2cy+ (adults), as well as the difference between the sexes. It is known that the Purple Sandpiper is sexually dimorphic, with females larger than males. In compliance with other investigations, we found in our data a bill length of 30.0 mm to be the best point of separation between the sexes. Since this value is not exact, it has been suggested by other ringers that an overlapping margin of ±1 mm be used. This means that individuals with a bill length between 29.0 and 30.9 mm should be classified as unknown with respect to sex. Of all birds measured, 16 % (84 individuals) fell within this overlapping margin. In contrast to many other purple sandpiper investigations that have involved mixed populations, our study involved birds from only one population. This was important since there are biometrical differences between both subspecies and populations of Purple Sandpipers. Finally, we investigated the temporal difference in autumn migration time of the sexes. Since males raise the chicks, it has been suggested that females migrate to wintering areas first. As it was difficult to trap birds in the first month of the field period, we were unable to investigate this. However, we observed many birds on certain days during this period (e.g.175 individuals on the 28th of July) which we suspect were predominantly females. Published version Master Thesis Arctic Arktis* Calidris maritima Fjæreplytt Purple Sandpiper Svalbard Sørkappøya Spitsbergen University of South-Eastern Norway: USN Open Archive (Brage) Arctic Best Point ENVELOPE(-68.548,-68.548,63.717,63.717) Grensen ENVELOPE(13.617,13.617,66.951,66.951) Merket ENVELOPE(8.704,8.704,63.054,63.054) Norway Skille ENVELOPE(12.343,12.343,65.497,65.497) Svalbard Svalbard Archipelago Sørkappøya ENVELOPE(16.571,16.571,76.492,76.492)