Konsekvensanalyse av oppfølgingsalternativer for pacemakerpasienter

• Main Authors: Dybedahl, Mikael, Vinje, Torstein S. Åmodt
• Format: Bachelor Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Handelshøyskolen BI 2017
• Subjects: økonomistyring; investeringsanalyse; Abbott; Bodø
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2467519

Bacheloroppgave i Økonomistyring og investeringsanalyse fra Handelshøyskolen BI, 2017 I dette caset har vi i samarbeid med Abbott og Nordlandssykehuset i Bodø undersøkt konsekvensene ved to forskjellige oppfølgingsalternativer for pasienter som får implantert pacemaker. Det første av de to alternativene vurdert er det tradisjonelle benyttet i dag, der pasienter mottar oppfølging ved å ha en kontroll på sykehuset ca. hver 12. måned. Det andre alternativet er en nyere form for teknologi, som muliggjør at informasjon om pasienten og pacemakerens tilstand blir overført trådløst til sykehuset, hvilket betraktelig reduserer antall planlagte sykehusbesøk for pasientene. Gitt sykehusenes spesielle funksjon i norsk samfunn, og deres ikke-økonomiske primære formål, valgte vi å opprettholde et holistisk syn i vår problemløsing, der vi forsøkte å identifisere hvilke kriterier som må ligge til grunn for at et alternativ skal være å foretrekke ovenfor et annet, før vi benyttet en hypotesedrevet tilnærming for å belyse teamet innenfor alle relevante dimensjoner. Kostnadsberegninger er gjort ved å beregne gjennomsnittlige direkte-kostnader, mens de indirekte kostnadene har blitt fordelt ved å bruke en modell basert på time-driven activity based cost (TDABC). Vi har også valgte å benytte en tilnærming med bakgrunn i lean-filosofiens kundefokuserte preg for å vurdere pasientens opplevde nytte ved de to alternativene; dette er gjort hhv ved en aktivitets- og verdistrømsanalyse. Data er samlet inn igjennom intervjuer, spørreundersøkelse og offentliggjorte forskningsrapporter og statistikker. Vår anbefaling til sykehuset gitt dagens situasjon er å ta i bruk hjemmemonitorering, men samtidig ha muligheten til å tilby rutinekontroller. Oppgaven avsluttes med å komme med en anbefaling til helsedirektoratet der vi adresserer feil-insentivering i refusjonsmodellen (ISF), før vi gjør en ny beregning av kostnadsbilde gitt et tenkt scenario i 2022. By itself, it does nothing. No atria burned, no appendage plugged, and no drugs prescribed. Remote monitoring of cardiac devices provides only data. Yet it leads to fewer doctor visits, lower mortality and less healthcare utilization (John Mandrola, 2015, describing remote monitoring)