Cybersikkerhet i væpnet konflikt: Er norsk organisering optimal?
Temaet for denne oppgave er cybersikkerhet i væpnet konflikt. I Norge er ivaretagelse av cybersikkerhet og beskyttelse mot cyberangrep fordelt mellom ulike aktører i offentlig og privat sektor. Oppgaven drøfter hva som er et væpnet cyberangrep og om norsk organisering er optimal for å takle et slikt...
Main Author: | |
---|---|
Format: | Master Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
2015
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/297650 |
id |
ftforstvareshs:oai:fhs.brage.unit.no:11250/297650 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftforstvareshs:oai:fhs.brage.unit.no:11250/297650 2023-05-15T16:13:44+02:00 Cybersikkerhet i væpnet konflikt: Er norsk organisering optimal? Prestmo, Nils Gaute 2015 application/pdf http://hdl.handle.net/11250/297650 nob nob http://hdl.handle.net/11250/297650 72 cybersikkerhet cyberangrep Master thesis 2015 ftforstvareshs 2022-06-30T16:10:44Z Temaet for denne oppgave er cybersikkerhet i væpnet konflikt. I Norge er ivaretagelse av cybersikkerhet og beskyttelse mot cyberangrep fordelt mellom ulike aktører i offentlig og privat sektor. Oppgaven drøfter hva som er et væpnet cyberangrep og om norsk organisering er optimal for å takle et slikt. Oppgaven er løst som en kvalitativ studie. I tillegg til litteraturstudie ble det gjennomført en tversektoriell workshop. Det er lite tilgjengelig litteratur på bruk av cyberangrep i væpnet konflikt. Til oppgaven bel det laget en casestudie som satte ulike cyberangrep inn i rammen på et strategisk overfall av Finnmark. Oppgaven ser på teori om cybersikkerhet og om organisering for krisehåndtering. Cyberdomenet er relativt nytt, og det er lite teori som beskriver potensialet til cyberangrep. Det er videre viktig å ha evne til å gjøre defensive tiltak i domenet gjennom å ha gode hjelpemiddel. Informasjonsdeling er viktig for å øke robustheten. Flest mulig må ha mulighet til å forebygge cyberangrep. Krisehåndtering i offentlig sektor er hendelsesbasert. Episoder og kriser kategoriseres, og organisering av kriseledelse velges ut fra dette. Totalforsvarskonseptet beskriver at Forsvaret støttes av det sivile samfunn ved en væpnet konflikt. Totalforsvaret danner rammen for å etablere samarbeid både i stand av koordineringsfora og arenaer for samarbeid. Analysen av casestudie viser at Forsvaret vil møte store utfordringer knyttet til cybersikkerhet. I en væpnet konflikt vil det være cyberangrep som sabotasje og spionasje. I tillegg vil det være cyberangrep som del av informasjonsoperasjoner mot befolkning og politikere. Forsvaret har en stående kommandostruktur og må ta ansvar ved et militært angrep mot Norge. Oppdraget knyttet til cybersikkerhet er begrenset til egne systemer i fred og væpnet konflikt. Dette påvirker muligheten til å organisere og lede cybersikkerhet. I tillegg mangler Norge er cybersikkerhetsstrategi. Denne skal blant annet beskrive hvordan sivilt-militært samarbeid skal utvikles, krisehåndtering, ... Master Thesis Finnmark Finnmark The Norwegian Defence University College: FHS Brage |
institution |
Open Polar |
collection |
The Norwegian Defence University College: FHS Brage |
op_collection_id |
ftforstvareshs |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
cybersikkerhet cyberangrep |
spellingShingle |
cybersikkerhet cyberangrep Prestmo, Nils Gaute Cybersikkerhet i væpnet konflikt: Er norsk organisering optimal? |
topic_facet |
cybersikkerhet cyberangrep |
description |
Temaet for denne oppgave er cybersikkerhet i væpnet konflikt. I Norge er ivaretagelse av cybersikkerhet og beskyttelse mot cyberangrep fordelt mellom ulike aktører i offentlig og privat sektor. Oppgaven drøfter hva som er et væpnet cyberangrep og om norsk organisering er optimal for å takle et slikt. Oppgaven er løst som en kvalitativ studie. I tillegg til litteraturstudie ble det gjennomført en tversektoriell workshop. Det er lite tilgjengelig litteratur på bruk av cyberangrep i væpnet konflikt. Til oppgaven bel det laget en casestudie som satte ulike cyberangrep inn i rammen på et strategisk overfall av Finnmark. Oppgaven ser på teori om cybersikkerhet og om organisering for krisehåndtering. Cyberdomenet er relativt nytt, og det er lite teori som beskriver potensialet til cyberangrep. Det er videre viktig å ha evne til å gjøre defensive tiltak i domenet gjennom å ha gode hjelpemiddel. Informasjonsdeling er viktig for å øke robustheten. Flest mulig må ha mulighet til å forebygge cyberangrep. Krisehåndtering i offentlig sektor er hendelsesbasert. Episoder og kriser kategoriseres, og organisering av kriseledelse velges ut fra dette. Totalforsvarskonseptet beskriver at Forsvaret støttes av det sivile samfunn ved en væpnet konflikt. Totalforsvaret danner rammen for å etablere samarbeid både i stand av koordineringsfora og arenaer for samarbeid. Analysen av casestudie viser at Forsvaret vil møte store utfordringer knyttet til cybersikkerhet. I en væpnet konflikt vil det være cyberangrep som sabotasje og spionasje. I tillegg vil det være cyberangrep som del av informasjonsoperasjoner mot befolkning og politikere. Forsvaret har en stående kommandostruktur og må ta ansvar ved et militært angrep mot Norge. Oppdraget knyttet til cybersikkerhet er begrenset til egne systemer i fred og væpnet konflikt. Dette påvirker muligheten til å organisere og lede cybersikkerhet. I tillegg mangler Norge er cybersikkerhetsstrategi. Denne skal blant annet beskrive hvordan sivilt-militært samarbeid skal utvikles, krisehåndtering, ... |
format |
Master Thesis |
author |
Prestmo, Nils Gaute |
author_facet |
Prestmo, Nils Gaute |
author_sort |
Prestmo, Nils Gaute |
title |
Cybersikkerhet i væpnet konflikt: Er norsk organisering optimal? |
title_short |
Cybersikkerhet i væpnet konflikt: Er norsk organisering optimal? |
title_full |
Cybersikkerhet i væpnet konflikt: Er norsk organisering optimal? |
title_fullStr |
Cybersikkerhet i væpnet konflikt: Er norsk organisering optimal? |
title_full_unstemmed |
Cybersikkerhet i væpnet konflikt: Er norsk organisering optimal? |
title_sort |
cybersikkerhet i væpnet konflikt: er norsk organisering optimal? |
publishDate |
2015 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/297650 |
genre |
Finnmark Finnmark |
genre_facet |
Finnmark Finnmark |
op_source |
72 |
op_relation |
http://hdl.handle.net/11250/297650 |
_version_ |
1765999581759275008 |