Russisk ambisjon for sjøkontroll og sjønektelse i nordområdene. Sikkerhets- og forsvarspolitiske konsekvenser for Norge

Gjennom den kalde krigen opererte den sjømilitære delen av Sovjetunionens kjernefysiske avskrekkingstyrker, de strategiske missilubåtene, i stor grad ut fra Kola-halvøya i det nordvestlige Russland. Det såkalte bastionforsvaret skulle beskytte ubåtene gjennom et lagvis forsvar, ved å ha sjøkontroll...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Solbakken, Atle
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Forsvarets høgskole 2020
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/2683531
Description
Summary:Gjennom den kalde krigen opererte den sjømilitære delen av Sovjetunionens kjernefysiske avskrekkingstyrker, de strategiske missilubåtene, i stor grad ut fra Kola-halvøya i det nordvestlige Russland. Det såkalte bastionforsvaret skulle beskytte ubåtene gjennom et lagvis forsvar, ved å ha sjøkontroll i ubåtenes nordlige operasjonsområder, og gjennom nektelsesoperasjoner i Norskehavet og Nord-Atlanteren. Etter slutten på den kalde krigen ble både russiske og vestlige marinestyrker redusert, men selv med et lavere antall fartøy var de strategiske missilubåtene en nøkkelkapabilitet i Russlands andreslagsevne. Denne oppgaven analyserer dagens russiske ambisjoner for å gjennomføre sjøkontroll- og sjønektelsesoperasjoner i nordområdene og Nord-Atlanteren, og identifiserer konsekvenser for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Temaet har blitt forsket på gjennom først å etablere et teoretisk rammeverk basert på vestlig sjømaktsteori som grunnlag for videre analyser. Russisk kapabilitetsutvikling og endrede operasjonsmønstre i nordområdene har så blitt analysert for å forstå russiske ambisjoner. Med bakgrunn i viktigheten av allierte forsterkningsstyrker i norsk forsvarsplanlegging, undersøker oppgaven nylige allierte aktiviteter, utviklingstrekk og planer. Avslutningsvis identifiseres og undersøkes implikasjoner for Norge som følger av denne allierte utviklingen. Fra Vladimir Putin kom til makten i 2000 og frem til i dag har den russiske marinens ubåter og overflatefartøy vært gjenstand for modernisering. Kombinert med økt operasjonstempo i Norges nærområder, viser Russland troverdige ambisjoner om å kunne sette bastionforsvaret. Dette selv om takten i marinemoderniseringen er lavere enn planlagt. Oppgaven viser blant annet hvordan NATO og USA har reetablert kommandostrukturer som skal kunne møte mulig russisk aggresjon i Nord-Atlanteren og det europeiske Arktis. Det pekes på at selv om det allierte fokuset på nordområdene og Russland har økt, er antallet styrker tilgjengelig til å møte en eventuell sjøkontroll- eller ...