Sjøforsvaret mot 2040. Eit forslag til framtidig styrkestruktur for Sjøforsvaret

• Main Author: Strømmen, Tor Ivar
• Format: Report
• Language: Norwegian Nynorsk
• Published: Sjøkrigsskolen 2019
• Subjects: Sjømakt; Forsvarsplanlegging; Strukturutvikling; Militærteori; VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Internasjonal politikk: 243; Bergen; Føre; Ofoten; Støtta; Vestfjorden
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2600546

Denne rapporten sitt føremål er å presentere eit konkret framtidig strukturforslag for Sjøforsvaret. Forslaget er basert på omfattande studiar av geografi, militærteori, strategi, operasjonskunst, trugselaktørar (sjå Sjømakt 2040 Rapport 1/19), allierte og tryggingspolitikk. Grunntanken har vore å kome opp med ei løysing som vil kunne løyse alle Sjøforsvaret sine viktigaste strategiske og operasjonelle roller, men med eit moderat kostnadsbilete. Dessutan er strukturskissa utarbeida for å gi Sjøforsvaret ein struktur som har høg grad av tilpassingsevne og fleksibilitet, og fokuserer på det fellesoperative framfor sjødomenet aleine. I samandrag, og utan utdjuping, er Prosjekt Sjømakt si skisse til framtidig struktur for Sjøforsvaret følgjande: • Autonome sensorar og sambandsrele bør innførast i stort omfang. • 4 havgåande fregattar med områdekapasitet innan anti-ubåt og anti-overflate, samt lokal anti-luft kapasitet. • 6-8 korvettar med lokal anti-ubåt og anti-luft kapasitet, samt område anti-overflate kapasitet. • 6 mineryddingsfartøy, kombinasjon av tradisjonelle minesveip og minejaktfartøy. Alle bør kunne føre og støtte autonome system. • 3 landbaserte autonome kapasitetar i følgjande tre områder: Haakonsvern/Bergen, Trøndelag og Ofoten/Vestfjorden. • 12 (små) kanonbåtar med evne til å engasjere og nedkjempe eit kvart overflatefartøy i kystsona, samt avgrensa kapasitet til indirekte eldstøtte til landmakta. • Re-etablering av 3. bataljon (amfibisk kapasitet i hæren), støtta av 6 fartøy med kapasitet til å løfte eit stridskompani inklusive lette pansra køyretøy. • KJK bør vidareførast i parallell med ei amfibisk satsing, då primært som ISTAR kapasitet for kystsona. • 6 ubåtar med mineleggingskapasitet • Sjøminer, både anti-overflate og anti-ubåt, kan med fordel inkludere mobile miner • Eit stort logistikkfartøy, KNM Maud, for å støtte operasjonar som skal mogleggjere alliert mottak. • 3-4 mindre fartøy for direkte støtte til MCM, korvett, kanonbåtar og amfibiske kapasitetar. • Sikring av basestruktur • Kystvakta ...