Tre røde toppluer
Sammendrag Artikkelen fokuserer på hvordan et museums praksiser kan skape og endre gjenstanders identitetsbærende funksjon. Ved å undersøke tre røde toppluer fra slutten av 1800-tallet, katalogisert som «lofothuver», forsøker vi å belyse prosessene hvor de ble transformert til hodeplagg brukt av fis...
Published in: | Norsk museumstidsskrift |
---|---|
Main Authors: | , |
Format: | Article in Journal/Newspaper |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2018
|
Subjects: | |
Online Access: | https://doi.org/10.18261/issn.2464-2525-2018-02-04 https://doaj.org/article/f60b26bdde3d4b089a58431c11544c7e |
Summary: | Sammendrag Artikkelen fokuserer på hvordan et museums praksiser kan skape og endre gjenstanders identitetsbærende funksjon. Ved å undersøke tre røde toppluer fra slutten av 1800-tallet, katalogisert som «lofothuver», forsøker vi å belyse prosessene hvor de ble transformert til hodeplagg brukt av fiskere som dro til Lofoten på skreifiske. Benevningen lofothuver hentyder til luenes bruksfunksjon. Artikkelen søker å besvare hvordan og hvorfor koplingen til Lofotfisket skjedde. Ved å bruke en gjenstandsbiografisk innfallsvinkel undersøkes livsløpet til de tre røde toppluene. Også noen av luenes slektninger, med eksempler fra innland og utland og ulike tidsepoker, blir trukket inn i analysen. Konklusjonen er at de tre røde toppluenes forbindelse til Lofoten og fiske trolig ble forsterket av det museale innsamlings-, bevarings- og formidlingssystemet, altså konteksten rundt luenes overgang til museumsgjenstander. |
---|