Norges vern av suverene rettigheter rundt Svalbard: Russiske persepsjoner og reaksjoner

• Published in: Internasjonal Politikk
• Main Authors: Anne-Kristin Jørgensen, Andreas Østhagen
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: Danish; Norwegian; Swedish
• Published: Cappelen Damm Akademisk NOASP 2020
• Subjects: fiskevernsonen; svalbard; russland; kystvakt; nordområdene; International relations; JZ2-6530; Russland; Svalbard
• Online Access: https://doi.org/10.23865/intpol.v78.1838; https://doaj.org/article/0c2ce1b10d854ca083f66429b5903fd4

Svalbard og vernesonen rundt øygruppen står sentralt i det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland, både økonomisk og sikkerhetspolitisk. Siden 1977 har en konflikt mellom landene omhandlet Norges rett til myndighetsutøvelse i disse farvannene. Hva er russiske persepsjoner av norsk politikk i vernesonen? Hvordan har persepsjoner og reaksjoner utviklet seg siden årtusenskiftet? Hvilke endringer – om noen – ser vi i forbindelse med forverringen i det bilaterale forholdet etter 2014? Og hva betyr dette for faren for en eventuell konflikt i dette området? Oppsummert finner vi at 2014 ikke fremstår som noe vannskille med hensyn til forholdet mellom Norge og Russland i vernesonen. Den store endringen kom da de russiske føderale myndighetene fra og med «Elektron»-saken i 2005 gikk over fra protest til dialog. Siden har Russland lagt seg på en relativt forsonlig linje. Unntaket er en kort periode etter arrestasjonen av den russiske tråleren «Sapfir-2» i etterkant av delelinjeavtalen mellom Norge og Russland fra 2010, da store deler av rederinæringen og andre i det russiske nord var i harnisk og krevde handling angående vernesonen. Etter 2011 har hendelser i vernesonen blitt håndtert uten ytterligere eskalering. Dette er derimot ikke en naturtilstand, men en situasjon underbygd av en rekke spesifikke faktorer som kan komme til å endre seg.