Svalbard og havområdene – nye utenrikspolitiske utfordringer for Norge?

• Published in: Internasjonal Politikk
• Main Authors: Arild Moe, Øystein Jensen
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: Danish; Norwegian; Swedish
• Published: Cappelen Damm Akademisk NOASP 2020
• Subjects: kontinentalsokkel; kulldrift; turisme; lavrov; snøkrabbe; International relations; JZ2-6530; Russland; Spissen; Svalbard; Arktis; Arktis*; Snøkrabbe
• Online Access: https://doi.org/10.23865/intpol.v78.2388; https://doaj.org/article/052b71d747704d549ab2d8bf0b990b73

Selv om Svalbard er en del av Norge, byr øygruppen på spesielle utenrikspolitiske utfordringer. Nedbyggingen av den norske kulldriften kom brått på og har store konsekvenser for Svalbard-samfunnet og forutsetningene for norsk politikk på øygruppen, og kanskje også utenrikspolitiske implikasjoner. Russlands grunnleggende interesser på Svalbard er stabile, men det konkrete grunnlaget for det russiske nærværet endrer seg. Det skaper gnisninger i forholdet til norske reguleringer, både innenfor naturvern og helikoptertransport. Rivende utvikling av turisme og forskning har medført at flere land har fått øynene opp for Svalbard. Samtidig har den generelt økende interessen for Arktis gjort at tilstedeværelse på Svalbard tillegges større betydning enn før. Det kan være en utfordring for Norge, men også for Russland, som ønsker å ha en særstilling. I havområdene utenfor territorialfarvannet rundt Svalbard gjelder ikke de spesielle bestemmelsene i Svalbardtraktaten, etter norsk syn. Enkelte andre stater ytrer seg imidlertid av og til annerledes. Dette er ikke nytt. Men snøkrabben som dukket opp på sokkelen rundt øygruppen satte plutselig jurisdiksjonsforholdene på spissen. EU ble bragt inn, noe motvillig, i en disputt med Norge.