Biogeografiske soner på Svalbard

• Main Authors: Elvebakk, Arve, Theisen, Fredrik, Brude, Odd Willy
• Format: Dataset
• Language: unknown
• Published: npolar.no 1998
• Subjects: Jan Mayen; Svalbard; Verdier; Arktis*
• Online Access: https://dx.doi.org/10.21334/npolar.1998.a; https://data.npolar.no/dataset/0f65f8e1-bc8d-4754-9a8d-5db4bb809dc8

Kartfestet inndeling av Svalbard i biogeografiske soner basert på variasjoner i tre ulike varmekjærhets- eller termofili-verdier som er beregnet på grunnlag av forekomsten av karplanter med ulik grad av varmekjærhet i 163 «floristiske områder». Varmekjære planter er valgt som grunnlag for den biogeografiske inndelingen fordi de er gode indikatorer på temperaturforholdene. Som grunnlag for inndelingen er karplantene på Svalbard inndelt i fire ulike grupper mht. varmekjærhet (termofili), samt en gruppe med «temperaturavhengige» arter. Utbredelsen av de termofile artene i de 163 floristiske områdene på Svalbard og Jan Mayen gir ulike termofili (It) verdier for de ulike områdene. It-verdiene tar også hensyn til, og kompenserer for, variasjoner i arealene av isfrie lavlandsområder, hvor godt områdene er undersøkt og habitatvariasjonen i de ulike floristiske områdene. De It-verdiene som framkommer benyttes til å inndele Svalbard og Jan Mayen i tre biogeografiske soner og to subsoner: • Arktisk polarørkensone (APS) • Nordarktisk Tundrasone (NTS) • Mellomarktisk Tundrasone (MTS) Innenfor den mellomarktiske tundrasonen er det skilt ut en indre fjordsone (IFS) med et særlig gunstig klima. Den siste subsonen innenfor MTS - Sørlig Maritim Subsone (SMS) - omfatter kun Jan Mayen.