Langs kysten av Nord-Norge utviklet de eldste kjente kommersielle torskefiskeriene seg i løpet av 1000-tallet. I den første fasen ble hovedproduktet, tørrfisk, eksportert av norske handelsmenn. Men krone og kirke engasjerte seg også tidlig i denne handelen. Fra 1300-tallet ble eksporten overtatt av...
| Other Authors: | |
|---|---|
| Format: | Text |
| Language: | English |
| Subjects: | |
| Online Access: | http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/summary?doi=10.1.1.552.7202 http://www.stm.unipi.it/clioh/tabs/libri/1/12-nielssen(6).pdf |
| Summary: | Langs kysten av Nord-Norge utviklet de eldste kjente kommersielle torskefiskeriene seg i løpet av 1000-tallet. I den første fasen ble hovedproduktet, tørrfisk, eksportert av norske handelsmenn. Men krone og kirke engasjerte seg også tidlig i denne handelen. Fra 1300-tallet ble eksporten overtatt av tyske kjøpmenn fra Lubeck, og den ble sentralisert til Bergen. Det avanserte handelssystemet til hanseatene sikret tilførslene av kornvarer til Norge, og dette ga grunnlag for ei rask utvikling av fiskevær langs kysten, særlig i nord. I løpet av seinmiddelalderen forsterket denne utviklinga seg, og deltakelse i de store sesongfiskeriene (Lofoten og Finnmark) ble også vanlig for bøndene i landsdelen. Samene som opprinnlelig var et fangstfolk, deltok også i salgsfisket fra nå av, og samene som bodde i fjordstrøk ble også spesialister i båtbygging. Historikerne har hatt ulike oppfatninger angående størrelsen av den norske tørrfiskhandelen og betydninga av den for det europeiske markedet. Men uansett førte den til store økonomiske og sosiale endringer i de kystsamfunnene som produserte tørrfisken. Et særtrekk ved Norge er likevel at fiskeriene forble organisert av lokalsamfunnene og holdt på et enkelt teknologiske nivå. Den store etterspørselen etter norsk tørrfisk som et høykvalitetsprodukt gav rikdom til fiskeristrøkene gjennom flere hundre år |
|---|