A review of historical management arguments for Northern Goshawk Accipiter gentilis proposed by Norwegian hunters, scientists and conservationists

• Published in: Ornis Norvegica
• Main Authors: Gundersen, Vegard, Kraabøl, Morten
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: English; Norwegian
• Published: Norsk Ornitologisk Forening 2012
• Subjects: Finnes; Skille; Verdier; Accipiter gentilis; hønsehauk; Northern Goshawk
• Online Access: https://boap.uib.no/index.php/ornis/article/view/180; https://doi.org/10.15845/on.v35i0.180

The Northern Goshawk Accipiter gentilis has influenced the lives of people in rural areas since the beginning of Norwegian civilization. In the first known written sources about the species, during the Viking age, the goshawk symbolized heroism and bravery. Goshawks were historically connected to mysticism and superstition, as evidenced first in old runes and later in fairy tales and common adages. This paper reviews the scientific and ethical argumentation for the management strategy in that took place between 1845 and 1971, when the goshawk was considered a bounty species. At the start of this extermination period, a small number of influential scientists convinced the government to establish a bounty on goshawks that is dictated in hunting legislation from 1845, 1863 and 1899. From 1910 onward, the debate concerning the bounty policy became more diverse, broadening the discussion to include moralistic and conservational issues and finally leading to the protection of goshawks in 1971. Hunting legislation beginning the 1970s refined the utilitarian view of nature by including functional aspects of game species removing the distinction between “vermin” and “utility” animals in 1981. The goshawk has been listed on Norway’s Red List of Threatened Species since 1984. This review illuminates how scientific, aesthetical and ethical arguments were all interwoven in the policy and management for the Northern Goshawk over a relatively short historic timeframe. Hønsehauken har influert folks liv siden tidlig sivilisasjon. I de første nedtegnede skrevne kildene om arten, i Vikingtiden fra 800-1050 e.kr., symboliserer hønsehauken heltemot og dyktighet. Det var mye mystikk og overtro knyttet til hønsehauken og bevis på dette kan finnes fra gamle runer og senere i eventyr og ordtak. Artikkelen beskriver den vitenskapelige og etiske argumentasjonen for å gi skuddpremie på arten i perioden 1845 til 1971. I starten på perioden var det bare et fåtall innflytelsesrike personer som påvirket myndighetene til å gi skuddpremie på den og utarbeide lovverk for dette i 1845, 1863 og 1899. Fra 1910 og fremover ble argumentasjonen for eller imot skuddpremie mer mangfoldig og til slutt resulterte det, til at arten ble fredet i 1971. Med viltloven i 1981 ble det fra offisielt politisk hold slutt på å skille mellom skade- og nyttedyr i naturen, og hønsehauken har vært listet på de nasjonale rødlista siden 1984. Hønsehauk er et godt eksempel på en art som har samvirket med mennesket i lang tid og som inkluderer sterke følelser fra både de som ser på den som en konkurrent og fra de som ser på den som en naturlig del av økosystemet. Selv om forvaltningen av hønsehauk i dag skal være kunnskapsbasert, er vår påstand at også andre verdier som symbolverdi og estetisk verdi påvirker forvaltningen av arten.